Nicolas Poussin (1594–1665), «Jesus og kvinnen som ble grepet i hor», Louvre, Paris.

¹ Men Jesus gikk ut til Oljeberget. ² Tidlig om morgenen kom han igjen til templet. Folkemengden samlet seg om ham. Han satte seg og lærte dem. ³ De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram for ham. ⁴ Og de sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. ⁵ I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du? ⁶ Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden. ⁷ Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne! ⁸ Så bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden. ⁹ Men da de hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først. Jesus ble alene tilbake med kvinnen som sto der. ¹⁰ Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? ¹¹ Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!

Johannes 8, 1–11

Forskningsminister Oddmund Hoel (Sp) klinte med en ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet på byen. Media slår det stort opp, og statsminister Jonas Gahr Støre er tydelig i sin holdning, og sier til VG:

 Slik skal ikke skje. Det har Oddmund Hoel vært tydelig på, både til meg og i pressen. Han har erkjent at dette ikke er greit. Det har jeg også sagt til ham.

Man kan ikke annet enn bli forundret, men samtidig forteller historien noe urovekkende om vår egen samtid. For dette kysset fant ikke sted i hvilken som helst måned. Nei, det fant sted i juni, hele verdens pride-måned.

Hver eneste dag blir vi fôret med hvor viktig det er at alle skal ha rett til å elske den man vil, med hvor mange man vil, hvor man vil og med gifte som med ugifte. Kjærligheten trumfer alt, og hvis to menn elsker hverandre så høyt at de bestiller barn i utlandet iler selv kongehuset til for å hjelpe med transporten av barna. Alt til applaus fra våre politikere. Ja, Jonas Gahr Støre synes dette er så viktig at han selv har danset seg svettende gjennom Oslos gater i prideparaden. Etkeskapslovens normative kraft er opphevet, det er hva vi feirer i nå i juni.

Men denne retten til å elske hvem man vil gjelder altså ikke statsråder, selv om jeg tillater meg å tro at tonen til media hadde vært en annen dersom Oddmund Hoel hadde kysset en mann, og feiret at han nå kom ut av det berømte skapet. Men det var altså en kvinne han kysset, og det hele var frivillig. Vi vet ikke om det var kjærlighet med i bildet, men kanskje det er starten på noe mer?

Man må gjerne argumentere for at overordnede, i frykt for at noen kan bli utnyttet, ikke må ha relasjoner av denne karakter til sine underordnede, men det er ikke det som fant sted her. I en normal verden ville ingen fått vite om dette kysset. Og dersom noen av dem er gift, er det et overtramp vi ikke har noe med, det tilhører privatlivets fred.

Men i en tid hvor normkritikk opphøyes til vår ypperste norm, blir hykleriet en dyd og en norm for våre moralister. Febrilsk leter de etter områder hvor de fortsatt kan fremvise sin plettfrie moral og dermed retten til å fordømme de som faller. For det er tydelig at Fru Johnsen ikke er blitt arbeidsledig. Både media og Støre omfavner rollen som Tilsynet for høy moral. Steinene ligger klare.

Mens hele vårt samfunn gjennomsyres av moralsk relativisme, der barn helt ned i barnehagen lærer at det viktigste av alt her i livet er få elske den man vil, og selv Erna Solberg uttrykker sorg over skoler i Ålesund som ikke heiser prideflagget, må altså en statsråd, som en skolegutt, gå den reneste canossagang fordi han gjorde noe så ille som det å kysse en som er underordnet ham i departementet, og derfor er dette en historie om noe mer enn et kyss.

Kyssets møte med idealet om normkritikk, og retten til å gjøre hva man vil, viser oss en verden som gjerne liker moral, bare den selv får bestemme grensene for hva vi skal få gjøre.

Heller ikke jeg fordømmer det, gå bort og synd ikke mer, sa Jesus Kristus til kvinnen som var tatt i hor.

Kvinnen visste hva hun hadde gjort, og var forberedt på det verste, men fikk tilgivelse fra Gud selv. Senterpartiets statsråder (dette er nemlig andre gang en statsråd fra Senterpartiet kysser en underordnet) vsste vel knapt hvilken forbrytelse de hadde medvirket til , og reaksjonen de ble møtt med vitner om en verden som har mistet sitt moralske kompass. Kristendommens standarder er konsekvente og gyldige i tid og rom. Standardene til dagens politikere og media er like omskiftelite som været, og nåde den som faller for fristelsen å utfordre deres definisjonsmakt.

For det var grensene til Jonas Gahr Støre som ble krenket, og det gjør man ikke ustraffet. For så lenge det finnes liv på jorden, vil enhver som søker på navnet Oddmund Hoel finne ut at han krysset en grense han ikke skulle, og at media var de første til å steine ham.

Dagens maktelite tåler ikke at noen krysser de grensene de selv trekker, men i sitt opprør mot Gud krysser de stolt enhver grense det er mulig å finne.

Det er ditt valg hvem du vil tilhøre. Selv foretrekker jeg Jesus Kristus.

God søndag!

Kjøp «Normløst» av Kjell Skartveit her!