I Utdanningsnytt har tre kvinnelige pedagoger skrevet et debattinnlegg. Tittelen er «Vold i skolen – et symptom på uhåndterbart stress og krav fra alle kanter?»
Det har nylig vært fokus på økende vold og trusler i norske skoler. Trond Hagen, kontaktperson for ledere i Utdanningsforbundet Nordland, hevder at uttalelser som «Flytt deg, jævla hore, ellers dreper jeg deg!» er blitt skremmende vanlige i norske klasserom.
Ny hverdag i norske skoler: «Flytt deg, jævla hore, ellers dreper jeg deg!»
I Utdanningsnytt analyserer førsteamanuensis Marlene Bruun Lauridsen, klinisk barnevernspedagog Torhild Staver Lagerqvist samt psykologspesialist Kaja Næss Johannesen dette problemet. De antyder at stress kan være en medvirkende årsak til økte voldsproblemer i skoler og barnehager.
Skribentene påpeker:
Landets barnehager og skoler roper etter verktøy for å håndtere den økende andel av atferdsproblemer og ‘vold’. Elever kan ikke sitte i ro, de slår, sparker og kommer med verbale trusler, det snakkes om at elevene ikke er robuste nok. Det stilles spørsmål ved ‘hva er feil med dem’, ‘hvor langt kan vi gå – politianmeldelse – makt og tvang ‘hva er lov’? Trenger vi en ny lov? Er svaret nye diagnoser og merkelapper som skadelig aggressiv atferd, slik at problemet som vi opplever kan festes på barna og rettferdiggjøre økt makt og tvang som foreslått? Eller må vi løfte blikket opp over og rundt barna?
Mange kjønn skaper problemer i skolene: «Det er fort gjort å bruke feil pronomen»
De beklager at barn møter voksne hjemme og på skolen som er slitne, stressede og utbrente. «Vi må være bevisste på at verken barna, foreldrene eller pedagogene er vanskelige eller utslitte av natur; de blir slik fordi hverdagen ikke dekker deres grunnleggende behov. Så hvorfor har vi så mange utbrente ansatte, og elever som bruker vold eller trekker seg tilbake?»
Lauridsen, Lagerqvist og Johannesen antyder at aktiviteter som mer teater kan dempe voldsproblemet:
Hvis en av årsakene er for mye press; kan det være lurt å redusere presset? For å oppnå dette, må vi endre systemene som nå bidrar til problematferd blant elever og utbrenthet blant voksne. Endre dagsrytmen, slik både barn og voksne får flere mestringserfaringer som ikke er knyttet til konkurranse eller prestasjon, men som har betydning her og nå. Flere pauser, mer bevegelse, undring og refleksjon, mindre dokumentasjon, teori og ferdige svar. Aktiviteter hvor vi kan bruke alle sansene, som i musikk, teater, håndverk og mekanikk. Vi lærer best når vi får bruke hele oss – hode, kropp og følelser. Barn og voksne trenger pusterom, lek, refleksjon, tid til å være – så vi kan lære.
Men er hovedproblemet stress? Hva med manglende respekt og lav terskel for bruk av vold? Hvis en elev kaller sin lærer for «jævla hore» og truer med å drepe henne, vil han slutte med å gjøre dette etter å ha deltatt i teater eller dukketeater?
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her! Du kan også kjøpe e-boken her.
Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!
