I 2006 ble du utropt til «årets person» av Time Magazine. Under bildet av en stor datamaskin, der man på papirutgaven vagt kunne skimte sitt eget speilbilde i skjermen, fulgte denne korte begrunnelsen: Ja, du. Du kontrollerer informasjonsalderen. Velkommen til din verden.

Deretter eksploderte sosiale plattformer som Myspace, iTunes og Youtube, etterfulgt av Facebook, Instagram, Twitter/X, Snapchat og TikTok.

Time Magazine Person of the Year 2006.

Dermed var grunnlaget lagt for det psykolog og filosof Ole Jacob Madsen kaller «den nye åpenheten», skriver Stavanger Aftenblad. Selv det mest intime og private, som seksuelle preferanser og psykiske lidelser, ble offentlig. Alle ville plutselig fortelle verden om seg selv.

Madsen har pekt på at det har oppstått et slags mediert vekselbruk, der influencere og kulturpersonligheter snakker åpent om pillemisbruk og angst.

Disse blir gjerne hyllet for sin åpenhet av både helseorganisasjoner og medier, ved at de ufarliggjør lidelsene.

Populærkulturen fulgte opp, med helter som var bipolare  (Carrie Mathison, «Homeland») eller led av asperger ((Saga Norén, «Broen», Lisbeth Salander, «Millenium»-trilogien). Den gamle, klassiske og alkoholiserte etterforskeren forsvant.

Ved nesten hvert eneste talkshow avslører en kjendis sine indre problemer, og hylles. Sutrekapital og offerkultur preger vår tid. Sosiale medier har nok en stor del av skylden, mener Madsen. For det er sosiale medier som lar trenden sildre ned til almuen.

I sin nye bok, «Helsestasjonismen og andre essays», siterer Madsen den franske sosiologen Alain Ehrenberg: «Depresjon er skammen ved å utholde vissheten om at alt er mulig, mens man samtidig erkjenner at man selv ikke makter å oppnå alt».

Ett av kapitlene i en tidligere bok av Madsen har en overskrift som viser litt om hvordan han tenker. «Ung, privilegert og syk.» Passende i en tidsalder hvor stadig flere unge blir uføre på grunn av sine «følelser».

Madsen mener at alle mulighetene og valgene unge mennesker har i dagens samfunn skaper mer problemer enn fordeler. Han er innom begrepet identitet, og i dag kan man jo endre identitet daglig, hvis man ønsker det. Dette er faktisk lovfestet.

I stedet for å følge i foreldrenes fotspor bli unge i dag fortalt at «du kan bli hva du vil». Men dette er selvsagt en løgn. Alle kan ikke bli kunstnere, forfattere eller jagerflygere. Alle kan ikke bli sivilingeniører eller fotballproffer.

Men i sosiale medier er alle unike. Virkeligheten bryter voldsomt med fantasien, noe som for mange ender opp med skuffelse, depresjon, selvbebreidelse og angst.

Man har gått fra å være sønn av smeden til sin egen lykkes smed.

Madsen siterer Sveriges tidligere statsminister Tage Erlander: «Det er ikke alltid greit å være ulykkelig i verdens lykkeligste land.»

Dersom standarden er lykke, mener Madsen, så blir alt annet ikke lykke. Kjedsomhet, stillstand – eller lidelse.

«Hele moderniteten må betraktes som et styresett dedikert til lykken, men som samtidig er omgitt av misnøye», mener statsviteren Steven Smith.

Den franske filosofen Pascal Bruckner mener dette startet da arvesynden ble avskaffet under den franske revolusjonen. Men som alle revolusjoner visste jacobinerne hva de ville rive ned, uten å ha noen klar idé om hva de skulle erstatte ruinene med.

Sosiale medier gjør det mulig for oss å dyrke våre lidelser i et falskt fellesskap, som kultursosiolog Eva Illouz kaller «den virtuelle lidelsens fellesskap». Madsen frykter at dette fører til sosial smitte.

Lidelsen får en verdi i seg selv, krenkelse er kapital, det åndelige erstattes med et skuespill basert på forfalsket smerte. Det går inflasjon i lidelsene, det som holdt for tre år siden, er ikke lenger nok.

Unge må stadig ha det verre for å bli akseptert. Mye tyder på at dette utnyttes av kynikere, som LGBTQ-aktivister og klimaprester.

Hvis man tross sine offentlige lidelser ikke oppnår oppmerksomhet nok, kan det oppstå en avhengighet, mener Madsen.

Samtidig blir hele samfunnet psykologisert. Psykologi har blitt som en ny verdensreligion, siden den tilbyr forklaringer. Det vitenskapelige grunnlaget er mildt sagt omdiskutert.

Psykologi har blitt Big Business, noe Abigail Shrier i boka «Bad Therapy: Why The Kids Aren’t Growing Up» beskriver som mental helse-industrien.

Shrier mener psykologi påfører de unge mer skade en gagn. Det høres umiddelbart ut som en god observasjon. Psykologer skaper kundene sine ved å gi dem diagnoser som krever psykologisk behandling.

What could possibly go wrong?

Resultatet er en generasjon av unge preget av krenkelser, lidelser, angst, depresjoner og misnøye.

Madsen mener psykologi kan føre til selvoppfyllende profetier.

Altså at en ved å lansere «flink pike-syndromet» og «prestasjonssamfunnet» skaper flere flinke piker som strever med prestasjonspress. Fordi det er det samfunnet forventer nå.

Stadig flere barn får f.eks. diagnosen ADHD, mens man tidligere bare avfeide dette som veldig aktive unger. Stadig flere tildeles merkelapper, og mister muligheten til å selv definere hvem de er gjennom prøving og feiling.

Det er grunn til å tro at galskapen som sprer seg i akademia, politikken, mediene og selv arbeidsplassene er starten på endestasjonen for denne trenden.

Denne trenden kan også være en forklaring på hvordan feminister ønsker kvinnefiendtlige migranter velkommen, eller vi ser folk som sprader rundt med komplett idiotiske slagord som Queers for Palestine.

Den grove misforståelsen er at alle som kan anses som undertrykte har noe til felles, men nok en gang ødelegger virkeligheten fantasien.

Heldigvis er det mye som tyder på at de som er unge i dag, la oss si mellom 15-20 år gamle, har fått nok. En økende andel unge i denne aldersgruppen har oppdaget at woke-ideologien har passert endestasjonen og nå er på full fart mot stupet.

Woke er i ferd med å møte veggen, ungdommen blir front­soldatene i kulturkrigen

De hyller ikke lenger figurer som Greta Thunberg. De orker ikke LGBTQ-religionen eller flørtingen med sosialisme. De lar seg ikke skremme av klimahysteriet og ler av de evig krenkede.

Stadig flere unge mennesker har «skjønt greia», og en ny konservatisme sprer seg, noe vi blant annet så ved sist skolevalg. Dette var også tema for podcasten til Ole Asbjørn Ness, i samtale med Kristin Clemet.

Unge mennesker er dritt lei av å bli fortalt hva de skal mene, som FrPu-leder Simon Velle har uttrykt det. Woke møtes med stadig større forakt. Å være en ung rebell i dag krever at man bryter med det politisk korrekte, og tør å stå for konservative og/eller kontroversielle meninger, som et opprør mot de hjernevaskede fortroppene.

Sosiale medier har kanskje skapt problemene, men det er også sosiale medier som driver motstandsbevegelsen. Nettopp derfor er den mørke virkeligheten nå under angrep, nettopp fra et snev av lys fra de unge.

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her!