Jens Stoltenberg ønsker garantier for at Ukraina blir i stand til å fortsette krigen, selv om han går fra borde. Han vil ha en forpliktende avtale om at landet får 450 milliarder i året. Et annet spørsmål er hvem som skal utkjempe krigen. Det snakkes ikke om mangel på soldater.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg vil be Nato om å gi Ukraina 40 milliarder euro i året i militærstøtte, opplyser Nato-kilder til både VG og Reuters.

Målet er å opprettholde det nåværende støttenivået for å gi Ukraina en grad av forutsigbarhet, opplyser kilden til Reuters. VG omtalte lignende opplysninger onsdag. Avisa skriver at summen, som tilsvarer drøyt 450 milliarder kroner, er basert på Natos interne anslag for hvor mye som trengs for å opprettholde støttenivået fra de to siste årene.

VG får opplyst at fordelingen av regningen og hvor store bidrag de enkelte landene skal legge på bordet, må være avklart før Nato-toppmøtet i Washington i juli, og at det i disse dager foregår forhandlinger i alliansen om summer og struktur.

Stoltenberg tar til orde for å la Ukraina bruke våpnene som de er blitt gitt fra Vesten i angrep mot mål inne i Russland. Flere land, blant dem Norge, Storbritannia og Nederland, har gitt Ukraina grønt lys for dette, men både USA og Tyskland har holdt igjen.

De peker på frykt for å bli en direkte part i krigen.

– De siste ukene og månedene har det meste av de harde kampene funnet sted langs grensa mellom Russland og Ukraina. Derfor mener jeg at tiden har kommet for å revurdere noen av restriksjonene og gi Ukraina muligheten til å virkelig forsvare seg, sa Stoltenberg i en tale på Nato-landenes utenriksministermøte i Praha torsdag.

Videre beklaget han treghet i Natos forsyninger til Ukraina de siste månedene.

– De siste månedene har vi sett alvorlige forsinkelser i forsyningen av ammunisjon og militærstøtte, og alvorlige mangler når det gjelder for eksempel luftforsvar og ammunisjon, sa Stoltenberg ifølge DPA. (NTB)

Et annet spørsmål er om Europa har pengene til å finansiere en krig på dette nivået, samtidig som det skal finansiere det grønne skiftet. Av en eller annen grunn blir det aldri stilt enkle spørsmål som: Har Europa råd?