Norske klimagassutslipp gikk ned 5 prosent i 2023 sammenlignet med året før. Men selv NTB må innrømme at dette ikke bare er gode nyheter.

Kvotepliktige utslipp av klimagasser gikk ned med 5 prosent i 2023. Grunnen er blant annet lavere produksjon i industrien og elektrifisering offshore.

«Lavere produksjon» betyr mindre inntekter for industrien. For mange bedrifter blir kostnadene så høye i forhold til inntektene at det ender med konkurs.

I hele år har vi opplevd en markant økning i antall konkurser. I april gikk 394 aksjeselskaper konkurs. Fra mars til april i år er økningen på 50 prosent. Fra april 2023 er økningen på hele på 80 prosent.

Men byråkrater og politikere har kun én prioritet, som er å nå klimamålene.

– Nedgangen i de kvotepliktige klimagassutslippene skyldes både redusert aktivitet og klimatiltak. Klimakvotesystemet gjør at det koster å slippe ut klimagasser, og bidrar dermed til utslippskutt, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet i en pressemelding.

Man kan vel også si at det er klimatiltakene som forårsaker lavere aktivitet. Skyhøye strømpriser, som har ført til høy inflasjon, kombinert med dårlig kronekurs og høyt rentenivå, skaper problemer for næringslivet og husholdningene.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) fokuserer på at tallene viser at kvotemarkedet virker.

– Når utslippene koster, kuttes de. De viser også at elektrifisering på sokkelen er viktig for å kutte utslipp. Prising av utslipp er grunnplanken i norsk klimapolitikk, og i årene som kommer, vil kvotene bli dyrere og kvotemarkedet omfatte flere bedrifter.

Elektrifisering av sokkelen, som allerede er/var elektrifisert, koster mange titalls milliarder kroner. Klimautslippene reduseres ikke i det hele tatt, de bare flyttes fra Norge til f.eks. Tyskland.

Norske klimafanatikere later fortsatt til å tro at Norge befinner seg under en helt egen, nasjonal atmosfære.

Belgisk selskap vant auksjonen for å ødelegge Norges kraftforsyning med havvind

Stengte fabrikker gir lavere utslipp

Mye av reduksjonen i klimautslipp skyldes stengte fabrikker og redusert produksjon. NTB gir noen eksempler.

Utslippene fra metallurgisk industri gikk ned 10 prosent. Men nedgangen skyldes blant annet høye strømpriser og lavere produksjon ved flere anlegg.

Eramet Kvinesdal, Alcoa Lista og Hydro Aluminium Karmøy er eksempel på industribedrifter som har redusert klimautslipp fordi de har redusert produksjonen.

I tillegg har vi store konkurser som Agder Gruppen, og hele byggenæringen går på sparebluss.

Løsningen er mer av det samme, mener Natur og Ungdom.

– Det er ikke i nærheten av det vi trenger for å begrense global oppvarming til under 2 grader. Det holder ikke å kutte små punktutslipp fra industrien når vi ikke samtidig jobber for å utfase oljenæringen og bygge opp grønn industri og infrastruktur som vi kan leve av i fremtiden, sier nestleder Tale Løkeland Ryste i organisasjonen.

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde mener vi trenger mer havvind.

– Dette viser at vi trenger mye mer fornybar kraft. Får vi ikke mer kraft, klarer ikke industrien å kutte utslippene sine, og vi risikerer at industri legges ned eller flagger ut. Vi trenger også mer havvind om videre elektrifisering ikke skal gi oss høyere strømpriser.

Tybring-Gjedde er enda en politiker som ikke forstår at havvind, som er ustabil kraft, trenger balansekraft. Men milliardene pøses inn i en industri som går med dundrende underskudd overalt hvis man fjerner de enorme subsidiene.

Avslutningsvis nevnes det at EU ligger langt foran Norge når det gjelder utslippskutt. Men dette er ikke så veldig merkelig, siden så å si alle boliger og de fleste bedrifter i Norge får strøm fra utslippsfri vannkraft, noe som gjør det vanskeligere å kutte utslipp.

Også i EU skyldes utslippsreduksjonene lavere produksjon, blant annet av sement, jern og stål.

Les også:

Milliardtap etter at Agder Gruppen melder oppbud

Kjøp «Et varslet energisjokk»!