Nederland: Zoraya ter Beek rakk å feire sin 29-årsdag før hun ble avlivet

Document skrev i april om Zoraya ter Beek som hadde fått time for avlivning i mai. Nederlandske medier rapporterte onsdag 22. mai at hun nu ikke lenger er i de levendes tall.

Uhelbredelig psykisk syk

Zoraya fylte 29 år 2. mai. 22. mai, knapt tre uker senere, fikk hun sitt liv avsluttet i nærvær av en lege og sin partner – «takket være» nederlandske myndigheters «generøse» tilbud om avlivning. Bakgrunnen var den noe uklare diagnosen «uhelbredelig psykisk lidelse».

Avlivningen foregikk i Zoraya ter Beeks eget hjem i den lille nederlandske byen Oldenzaal nær grensen til Tyskland. En lege ga henne et middel som stanset hjertet.

Zoraya vil efter eget ønske bli kremert og hennes partner som hun var forelsket i, vil spre asken i skogen. Hennes siste ønske var å få en verdig bortgang.

Som å sovne uten å våkne

I et intervju med The Guardian kort tid før hun døde, forklarte Zoraya ter Beek hvordan døden ville komme til henne:

– De vil til å begynne med gi meg noe beroligende. Når jeg faller i koma vil de gi meg medisiner som stopper hjertet. For meg vil det være som å sovne. Samboeren min vil være hos meg, men jeg har sagt at det ikke gjør noe om han ønsker å forlate rommet før dødsøyeblikket.

Debatt

Beslutningen om å tilllate avlivning, såkalt eutanasi, på en fysisk frisk 29 år gammel kvinne på grunn av psykiske lidelser, har medført debatt i hele Europa.

Når assistert selvmord tillates har kriteriene en iboende tendens til stadig å utvides. I Nederland omfatter kriteriene ikke bare personer med beslutningskompetanse, men også personer uten beslutningskompetanse; ikke bare fysisk lidelse, men også psykisk lidelse, noe som kan inkludere å være «lei av livet»; ikke bare voksne, men også barn.

Selvmordsforebyggende contra -fremmende

Å tillate avlivning ved psykiske problemer innebærer en konflikt mellom selvmordsforebyggende og -fremmende politikk. Å fremme «assistert død» er vanskelig forenlig med et genuint omsorgsfullt samfunn.

I 2023 var det 138 assisterte dødsfall i Nederland på grunn av psykiske tilstander, en økning på tyve prosent fra året før.

Fra siste utvei til standardalternativ

Theo Boer, professor i helseetikk ved det protestantiske teologiske universitet i Groningen, var i ti år medlem av en granskningskomité for eutanasi.

– I løpet av disse årene så jeg hvordan eutanasipraksisen utviklet seg fra å være en siste utvei til å bli et standardalternativ.

Mennesker blir stilltiende oppmuntret til å la seg avlive av lover som avstigmatiserer selvmord, glorifisering i sosiale medier og «rett til å dø»-aktivister. I kritikernes øyne er de blitt offer for en slags selvmordssmitte, skriver The Free Press.