«Tanta» i Akersgata har sjekket styrene i kristne menigheter og finner at en tredel av dem har få eller ingen kvinnelige styremedlemmer. De muslimske trossamfunnene unngår samme kritiske søkelys.

82 av de 370 kristne trossamfunnene som fikk statsstøtte i fjor hadde ingen kvinner i styret. Disse trossamfunnene fikk til sammen 15 millioner kroner i statsstøtte, av den samlede potten på mer enn 500 millioner kroner, har Aftenposten funnet ut.

I alt 123 av de kristne menighetene ville ifølge tall fra Statsforvalteren ikke oppfylt et krav om 40 prosent kvinner i styret. Dette er et forslag Barne- og familiedepartementet har hatt ute på høring sammen med noen andre foreslåtte endringer i trossamfunnsloven.

Snur vi på det, oppfyller allerede hele 66 prosent av de kristne menighetene (247 stykker) 40-prosentkravet.

Gjorde 66 prosent av de 230 statsstøttede muslimske trossamfunnene det samme?

Nei, det får vi selvfølgelig ikke vite av Aftenpostens journalister.

Skal vi basere oss på kvinnens rolle i islamsk tro og kultur, står det neppe bedre til der enn hos de mest fundamentalistiske kristne menighetene.

Ett av kirkesamfunnene Aftenposten regner inn blant dem som ikke har kvinner i styret, har slett ikke noe styre. Det er Den katolske kirken – der pave Frans alene utgjør «styret». Det blir spennende å se hvordan departementet har tenkt å løse det dilemmaet hvis lovendringen blir vedtatt.

Går vi igjennom høringssvarene fra de muslimske trossamfunnene, ser vi at samtlige unntatt ett avviser kravet om en viss kvinneandel. Syv av svarene er rene kopier av Islamsk Råds uttalelse.

Forslaget støttes også av Mustapha Mokhtari, tidligere styreleder i det Marokkanske Trossamfunnet i Oslo. Han trakk seg fra styret etter beskyldninger om at han var ute etter å ødelegge trossamfunnet da han prøvde å få med flere kvinner.

Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn

Trossamfunn representerer ofte ulike kulturelle og religiøse tradisjoner, og det er viktig å ivareta dette mangfoldet. Å pålegge et universelt krav om kjønnskvoter kan hindre en inkluderende tilnærming som tar hensyn til de ulike kontekstene og tradisjonene innenfor trosutøvelsen.

Mange trossamfunn er basert på frivillig arbeid og deltakelse. Å pålegge strenge kvoter kan redusere muligheten for frivillige til å delta i styringsorganene, da de kanskje ikke oppfyller de pålagte kravene. Dette kan svekke det frivillige engasjementet i trossamfunn og begrense deres kapasitet til å tjene samfunnet på ulike måter.

Islamsk Råd

Vi mener at det er tilstrekkelig å oppfordre til at begge kjønn er representert i styrene, uten å tallfeste hvordan balansen bør være. Vi er forpliktet til å arbeide for å nå dette målet. Samtidig mener vi at det kan være problematisk å fastsette kvantitative krav for kjønnsbalanse.

Det kan være mange legitime årsaker til en ubalansert kjønnsfordeling. Mange trossamfunn arbeider aktivt for å motvirke kjønnsdiskriminering. Det ville være svært uheldig hvis prosentandeler skulle være avgjørende for tildeling av tilskudd til viktige aktører i samfunnet. (Hele høringssvaret her.)

Bergen Moské

Identisk svar som Islamsk Råd.

Buskerud og Vestfold Muslimske trossamfunn

Identisk svar som Islamsk Råd.

Central Jam-e-Mosque World Islamic Mission

Identisk svar som Islamsk Råd.

Den Afghanske Moskeen

Identisk svar som Islamsk Råd.

Det Muslimske Samfunnet i Trondheim (MSiT)

Identisk svar som Islamsk Råd.

Fjellregionen Islamske kultursenter

Anmerker at «alle moskeene i Innlandet fylke støtter fult ut høringssvaret fra Islamsk Råd Norge».

Halden Islamsk Forening

Identisk svar som Islamsk Råd.

Islamsk Opplæringssenter

[Kravet] om 40-40 [oppleves] som problematisk og vanskelig å oppnå, spesielt på kort sikt. Det å kreve en viss kjønnsfordeling kan være svært utfordrende å gjennomføre og virke negativt på det frivillige engasjementet. I tillegg kan et absolutt kvoteringskrav virke negativt inn på trossamfunnets demokratiske valg og nominasjonsprosess.

Maulana kulturell og Islamsk forening

Uttrykker støtte for forslaget om minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn i styret / administrative organer. (Uklart nøyaktig hvilken modell som støttes, da departementet legger frem flere mulige varianter i høringsnotatet.)

Muslimsk Dialognettverk

En kan forstå at noen synes utviklingen om kvinners likestilling i de ulike trossamfunnene går for sakte, men siden utviklingen er positiv, kan det spørres om den legitimerer de radikale tiltak som nå foreslås. Tillit og samarbeid er en bedre måte å oppnå dette målet på enn å oppstille krasse krav.

Muslim Forum Sandnes

Vi støtter forslaget om å jobbe for å oppnå 40 %, med endringen fra «forpliktelse» til «frivillig», da dette i
mange tilfeller vil være vanskelig for flere trossamfunn å gjennomføre når arbeidet i de trossamfunnene er frivillig basert. Det er derfor til stor forskjell fra betalte verv, hvor dette enklere kan gjennomføres. Vi støtter denne endring dersom det endres til «frivillig».

Mustapha Mokhtari (tidl. styreleder Marokkansk Trossamfunn)

I løpet av min periode som styreleder i Marokkansk Trossamfunn mener jeg at eneste virkemiddel for å få kvinner i styrer i muslimske Trossamfunn, er nemlig (sic) et pålegg om å ha minst 40 % andel kvinner for å kunne motta statstilskudd, og det er veldig viktig at styret består av engasjerte og arbeidende kvinner, og ikke bare navn på papiret for å lure systemet.

En moske kan ha 4000 medlemmer, men styret tar hensyn til kanskje 10 personer som alltid er i moskeen med kun et formål om å ikke ha endringer og påtvinger eldgamle tradisjoner med negativ sosial kontroll.

Ullensaker Muslimske Senter

Vi forstår absolutt hensikten med slike endringsforslag, og som sagt ser vi fordelen med å ha begge kjønn representert i styreorganer.

Vi vil likevel sterkt advare mot å oppstille kjønnsbalanse som et absolutt krav for å få statsstøtte, da dette vil få svært vidtrekkende konsekvenser. Som dere er kjent med, er de fleste trossamfunn drevet av frivillige. Vår erfaring er at det er svært vanskelig å rekruttere frivillige til å ta på seg styreverv, uavhengig av kjønn. […]

Å ta på seg et frivillig styreverv i trossamfunn krever engasjement, vilje og ikke minst tid. Det krever rett og slett en spesiell type personer. Å utelukke personer som har det engasjementet som trengs, kun basert på kjønn, vil gjøre det enda mer utfordrende å drive et trossamfunn basert på frivillighet.

[…]

Et annet aspekt som kan være verdt å ta inn over seg, er at et slikt absolutt krav som blir presset gjennom kan medføre at offisiell informasjon om medlemmer i styreorganer ikke gir uttrykk for de faktiske medlemmene i styreorganet. Med dette siktes det til at man risikerer at trossamfunn tilpasser seg regelverket ved å legge til for eksempel kvinner i styret, men uten at disse kvinnene faktisk reelt deltar som aktive styremedlemmer.

Det var i alt 740 religiøse samfunn som fikk støtte i 2023.