Det ser trist ut når USA, som skal forestille å være demokratiets og frihetens vokter, er i ferd med å falle fra hverandre. Det skriver en venn her på Facebook. Ikke akkurat med de ordene, men med den oppfatningen.

Mannen har utvilsomt rett, men USA er bare værhanen som peker mot frihetens endelikt. Resten av den vestlige verden, fra Canada til Australia og EU, har det ikke bedre. Overalt, med noen få unntak som Ungarn og Argentina, er folkestyret på retrett. Vi står nå overfor en offensiv fra stadig mer selvhevdende MAKT-agenter – den makten som ingen kan røre.

Og hvorfor ikke? Fordi de rike, mediene, universitetene og kirken har smeltet sammen. I alle avgjørende spørsmål snakker de med én stemme. Og hvor mange som må gå på jobb hver dag for å tjene til livets opphold, kan kjenne seg igjen i det?

Men det er delte meninger i mediene, vil du kanskje hevde. Ja, det er slik Josef Goebbels rådet dem til å gjøre, å innta ulike standpunkter i relativt perifere spørsmål, mens de må adlyde regjeringens påbud i de viktigste.

Det er det samme i dag. Som Sherlock Holmes sa: Legg merke til hunden som ikke bjeffet. Og i dag, legg merke til spørsmålene som mediene aldri stiller:

Hvorfor tar FNs klimaprognoser feil?

Hvorfor er det blitt flere isbjørner når vi ble fortalt at de var i ferd med å dø ut?

Hvorfor er så mange dansker misfornøyde med innvandringen, når de ble fortalt at den var en stor berikelse?

Har politikerne og avisene som beskyldte danskene for rasisme, angret på det?

Hvorfor har vi i flere tiår blitt fortalt at islam er fredens religion, når vi kan se det motsatte?

Hvem tjener på å fordumme befolkningen?

Dette er spørsmål som Josef Goebbels aldri ville ha tillatt tyske medier å stille. Og han ville ha vært fornøyd med at danske medier heller ikke gjorde det.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.