E-tjenesten outsourcet fisking etter terrorhensikt mot Norge til en agent i Syria som opererte på egen hånd. Han utga seg for IS-betydningsfull og fikk således autoritet over norske IS-sympatisører. De hørte på ham og ba om instrukser. Agenten befant seg på en glidebane. Kontrollen fra E-tjenestens hovedkvarter på Lutvann var svak. Man hadde ingen brems å dra i. Selv ikke fredag 24. juni da en tallrik E-delegasjon dro til PST, var det noen som sa «Pride er målet». Agenten i Syria kunne ikke stanse planene. Han var muslim og holdt fredagen hellig. Føringsoffiseren hans i Oslo hadde tatt fri.

Man hadde ikke kontroll. -Vi hintet om Pride, forsøkte sjefen for E-tjenesten Andreas Stensønes seg.

Hintet? Hvis dere trodde det var Pride skulle dere satt himmel og jord i bevegelse, sa forsvarer Marius Dietrichson i sin sluttprosedyre.

I stedet tok E-tjenesten og PST helg. De skulle tenke på hvem som kunne være Arfan Bhattis hjelpere på mandag.

Dagen etter gikk Zaniar Matapour til aksjon. To ble drept, ni såret. Et stort antall berørt.

Det kunne vært forhindret hvis E-tjenesten hadde lagt inn kontrollmekanismer, hevder Dietrichson.

Men det er umulig å ettergå i ettertid for det ble ikke ført referat og mye av informasjonen er båndlagt. E-tjenesten er unndratt det innsyn som politiet er underlagt.

Men da kan heller ikke deres provokasjoner brukes som bevis i retten, hevder Dietrichson med styrke.

Matapour ligger an til 21 år for terror, men ikke de ekstra ni år som loven om grov terror legger opp til.

Grundig

Ved rettssakens åpning 12. mars trakk forsvarer Marius Dietrichson frem E-tjenestens rolle i forløpet til 25. juni. I sin sluttprosedyre onsdag hadde han mer kjøtt på benet. Det er grunn til å stille spørsmål om E-tjenestens utenlandske agent i Syria satte i gang en prosess som ledelsen på Lutvann ikke forsto kunne resultere i terror. Det er i så fall en skandale så stor at man på offisielt hold ikke har turt å tenke tanken. Mediene er også tilbakeholdne. Men Dietrichson har fått flere holdepunkter for sin hypotese.

Den fremmede agenten hadde en føringsoffiser i Norge, men hadde ellers frie hender. Det ble ikke ført skriftlige referat av samtalene han hadde med IS-tilhengerne. Målet hans var å fange opp og kartlegge radikaliserte nordmenn/norske som kunne tenkes å utføre terrorhandlinger i Norge.

Å opptre som agent provocateur er ikke ukjent i etterretningssammenheng, men pålegger en statlig tjeneste et stort ansvar. Dietrichson mener at kontrollen ikke har vært god nok og at man benytter seg av at E-tjenestens rammeverk er hemmelig.

Agenten i Syria utga seg for å være sharia-ekspert, ha en rolle i IS’ utenlandsoperasjoner og som sådan hadde han kontakt med IS-ledelsen. Når en slik figur får kontakt med radikaliserte personer utløser det en kjedereaksjon.

18. mai 2022 snakker han med Shazia Kausar som sitter i al-Roi-leiren i Syria. Hun er eks-kona til Arfan Bhatti. Vi vet ikke den fulle og hele sannhet om hva som ble sagt, bare bruddstykker er blitt kjent. Men det vi vet er at agenten som kaller seg Shaheen sier at IS er interessert i pålitelige folk som kan gjøre stor skade og deretter avlegge bayah, troskapsed til IS og kalifen, noe som gjør at IS kan gå ut og påta seg ansvaret/æren for aksjonen. Det har skjedd flere ganger, også i aksjoner hvor IS har kommet til i ettertid.

Men det som er spesielt i dette tilfellet er at agenten i Syria oppildner de «norske» kontaktene. Han får en fremdrift i planene. De norske blir oppglødde, de har kontakt med ledelsen i IS!

Det er bare det at IS er ensbetydende med E-tjenesten. Det er politiet som skaper situasjonen.

Zaniar Mansour kan ikke fraskrive seg ansvaret for å være gjerningsmann. Han får sannsynligvis 21 år for terror eller like lang forvaring. Men det er mulig retten hører på Dietrichson og lar tvilen komme tiltalte til gode: Hvis det ikke var for tilskyndelsen fra E-tjenestens agent i Syria, ville kanskje ikke angrepet funnet sted.

Eller: Det kunne vært forhindret.

Det er særlig det siste som stiller norsk politi i størst forlegenhet.

Noe må ha vært galt med kommunikasjonen og forståelsen vis-a-vis agenten i Syria.

Han møter føringsoffiseren 18. mai og er synlig oppspilt over det han kan fortelle om de norske kontaktene. Men ble han advart om å drive spillet for langt?

Fredag 24. juni 2022 drar flere mann fra E-tjenesten til PST i Nydalen for å drøfte trusselbildet. Noe er på gang. Men hva? PST er ikke godt forberedt. De fleste har tatt helg. Pride blir ikke nevnt. Sjefen for menneskelige kontakter i E-tjenesten, HUMINT, er ikke med. Han har tatt langhelg.

I sin vitneforklaring blir sjefen for E-tjenesten, Stensønes, spurt om de ikke snakket om Pride.

-Vi hintet, svarte Stensænes.

Det får Dietrichson til å steile. -Er det mulig å hinte i en så alvorlig sak? Ingen sier «Det er Pride». Dagen etter skulle feiringen begynne. Ordet Pride ble ikke nevnt. Partene gikk fra hverandre. De tok helg.

Utvalget kritiserte PST, men feilen ligger hos E-tjenesten. Det er de som ikke forteller hva de vet eller burde forstått.

Det som mangler i 25. juni-utvalget og EOS-utvalget er motstemmer, sier Dietrichson.

Norsk politi er bundet av regler, bl.a. til såkalt notoritet og innsyn. Man skal kunne ettergå politiets arbeid i en straffesak for å sikre at ikke politiet tar seg til rette. Mistenkte har krav på uskyldspresumpsjon og rettsvernet er der for å sikre mot utglidninger.

Men E-tjenesten er ikke underlagt de samme krav til innsyn. Derfor blir det problematisk når E-tjenesten har spilt en hovedrolle som den har i 25.juni-saken. Det er sogar en utenlandsk agent i Syria som har satt i gang interaksjonen med eks-kona til Arfan Bhatti, Kausar. Noe av kommunikasjonen mellom henne og agenten Shaheen har forsvaret fått se, men mye ligger i mørke. Det vekker Dietrichsons mistenksomhet, for selv det som har kommet frem gir grunn til bekymring.

Dietrichson skal søke mildest mulig behandling for sin klient, men realpolitisk er det ikke mulig å slippe unna 21 år, tilregnelig eller ikke.

Zaniar Matapour fremstår som en skakkjørt person. En av de mange fra islambeltet som ikke har kunnet tilpasse seg et vestlig samfunn.

At 25. juni kunne vært forhindret er en så rystende tanke at det vil ta tid å ta den inn over seg.

Den kommer ikke til å forsvinne.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.