Politiet er ved Hersleb skole på Tøyen i Oslo, hvor en person er skutt den 23. mars 2024. Foto: Lise Åserud / NTB.
Opprettholdelse av lov og orden hører til blant de meste grunnleggende oppgaver for myndighetene i ethvert land. Investering i politikorpset bure være en opplagt prioritert oppgave for et land med en styrtrik stat og med kraftig økning i alvorlig voldskriminalitet som årlig bringer oss nærmere katastrofale «svenske tilstander». Politiet advarer stedvis om kraftig underbemanning, og i landets hovedstad trygler byrådet om økte ressurser til politiet for å motvirke en alarmerende kriminalitetsutvikling.
Heldigvis har vi mange flotte unge mennesker her i landet som er villige til å påta seg den stadig mer risikable jobben det er å bekjempe den voksende voldskriminaliteten. I tillit til at staten vil tilby dem en jobb, går de inn i et treårig utdannelsesprogram på politihøyskole som gir dem den påkrevede kompetansen til å utføre en tjeneste som staten både er avhengig av og samtidig eneste arbeidsgiver for.
Hva møter så disse tjenestevillige unge når de vel har fullført sin utdannelse, skal betjene sin studiegjeld, skal etablere seg med bolig og forhåpentligvis også familie (som politikerne også hevder de ønsker)?
Jo, intet mindre enn et komplett svik fra landets øverste politikere med justisministeren i spissen og finansminister og statsminister hakk i hæl.
Justisdepartementets budsjetter skal holdes for enhver pris, og når behandling av asylsøknader fra ukrainere skal presses inn, må politifolk presses ut, slik justisministeren, uten å rødme, forklarte på NRKs Debatten i høst. TV2 rapporterer at av nær 400 nyutdannede politifolk fra 2023-kullet hadde kun fire fast stilling, og halvparten av kullet stod helt uten arbeid. Også for 2022-kullet er det vanskelig. På toppen av dette uteksamineres ytterligere 400 politifolk til sommeren.
Faller ikke nyutdannede politifolk godt innenfor kategorien «vanlige folk»?
Samtidig utsettes altså vi som bor her i landet for en stadig mer utrygg hverdag, ikke minst i storbyenes utsatte områder. Ettersom slike utsatte områder typisk også har lave boligpriser, er det rimelig å hevde at de som bor der helt klart er «vanlige folk».
Mehl, Vedum og Støre, var det «vanlige folks tur» dere sa?
Det fremstår faktisk som en meget dårlig spøk.
