Tenkningen og argumentasjonen om krigen er preget av schizofreni. NRKs reporter i Kyiv, Kari Skeie, forteller om økende pessimisme i befolkningen. Det forstår vi godt, selv på avstand: Stadige avsløringer av korrupsjon på høyeste nivå, oppdagelse av komplott, problemer med rekruttering og stadige begravelser, tærer på kreftene.

Norske eksperter sitter i NRKs Helgemorgen og skal få oss til å forstå krigen i Ukraina. Forsvarsministeren er også med.

Panelet kunne med fordel tatt seg et kurs i elemntære logiske emner. En ting kan ikke både ha visse egenskaper og så ikke ha dem samtidig. Enten eller. Men vi får høre Bjørn Arild Gram, eller er det Bukkvoll, stille seg spørrende til om Russland klarer en offensiv, for i neste øyeblikk å snakke om russisk imperialisme som truer Europa. Man innrømmer at Russland klarte å omstille krigsindustrien raskere enn man antok, og det sies at Russland ikke bare har flere folk, men også mer penger. Likevel får man seg ikke til å legge sammen 2+2.

Håpet er de nye amerikanske våpnene skal komme frem før ukrainerne har tapt. Det sies nå med rene ord. Men dette vinduet høres ikke særlig stort ut.

Man går ut fra den moralske rettferdighet og ut fra den kan ikke Ukraina tape.

Hvor viktig er det for Norge at Ukraina vinner, spør studio. -Ekstremt viktig, svarer Gram og nevner imperialismen og ekspansjonen som står for døren hvis de vinner.

-Men tåler Russland offensiven, lyder neste spørsmål. Det høres helt uvirkelig ut, men det spørres det om.

-Vi hører om stadige russiske overgivelser, svarer Bukvoll. -Ikke massivt, men mange.

Så når Russland har fremgang er spørsmålet om hvordan de tåler det og hvor mange som overgir seg. Det må være helt andre lover for denne krigen enn andre. Kanskje den moralske overvekt får dem til å kapitulere når seieren er innen rekkevidde?

Vi hører også at unge ukrainere vil verve seg nå som de får nye våpen. Men det trekker ned at også Ukraina tømmer fengslene, for fanger er ikke det beste soldatmaterialet, immrømmes det. Men hvorfor Ukraina også må tømme fengslene, spørres det ikke om, og hvordan det harmonerer med at man tror de unge kan la seg verve frivillig.

-Hvor mye kampvilje er det igjen i befolkningen etter to års krig, spør studio.

-Det er en betydelig vilje igjen, svares det fra ekspertene. Bare de unge får tenkt seg  om så vil  mange av de 780.000 våpenføre i utlandet komme hjem. Det høres ikke ut som disse menneskene i studio har fått med seg hva krig fører med seg. Gaza har deres fulle empati, men Ukrainas lidelser vil vi ikke snake om. Er det fordi det er våre våpen?

Det later til å være tabuer de ikke tør å bryte og moralske prinsipper og realpolitikk kolliderer.

Dette var en samling banaliteter. Omtrent som tilværelsens uutholdelige letthet. Virkeligheten er for tung å bære.