Fra en pro-palestinsk demonstrasjon ved University of Texas i Richardson utenfor Dallas den 1. mai 2024. Foto. LM Otero / AP / NTB.
En palestinsk stat er noe alle drømmer om, særlig Israel, som har håpet å se en palestinsk stat oppstå i fred helt siden landet aksepterte delingen i 1948, da Israel ble grunnlagt: to stater for to folk.
Men palestinerne – som FN i går stemte for å gjenåpne døren for i et vedtak i Sikkerhetsrådet om å gi dem en stat – har alltid sagt nei. Hvorfor det? Fordi det ville ha betydd å anerkjenne Israel i henhold til internasjonale regler, FN-resolusjonene og Oslo-avtalene, og å dele, ordne og akseptere i stedet for å avvise, ødelegge, oppheve og fortrenge.
De har aldri ombestemt seg: 80 prosent av palestinerne i Fatah holder med Hamas, og Abu Mazen har av overbevisning eller frykt for denne svært aktive majoriteten, som utøver sin daglige terrorisme mot Israel, aldri fordømt 7. oktober – ei heller gitt avkall på å betale terroristene i fengsel eller familiene deres en lønn som vokser med forbrytelsen som er begått.
Skolene lærer bort hat i sine tekster og forelesninger og forherliger shahidene som dreper «kolonialistiske og rasistiske» jøder. Dødskulturen råder, noen økonomi finnes ikke, og det gjør heller ikke dissidenters, kvinners eller seksuelle minoriteters frihet. Lederskapet er svakt og korrupt. Og dette er en stat?
I april la USA ned veto mot Sikkerhetsrådets godkjenning av en palestinsk stat uten den uunnværlige klausulen om å anerkjenne Israel og fordømme terror, og uten de bilaterale grensediskusjonene som ville garantere sikkerheten til begge sider, inkludert Israel.
Intensjonen om å stemme for «Palestina» kan virke nyttig for å presse Fatah-palestinerne i retning av en historisk prosess som vil gi dem makt i et Hamas-fritt Gaza. Men hvis Fatah gikk til valg, ville 78 prosent stemme for Haniyeh og bare 16 prosent for Abbas. Dessuten må en stat ha et territorium, en enhet, en økonomi. Og hva er det her i stedet, til tross for enorm internasjonal bistand? Våpen overalt, og den gjentatte linjen om å utslette Israel.
Hvis ikke USA nå blokkerer denne galskapen nok en gang, vil også Oslo-avtalen bli brutt, veien til forhandlinger om Jerusalem, grenser, bosettinger vil bli sprengt, sikkerheten… De som ville bli mest fornøyd, er Hamas, Hizbollah, Iran, Russland…
I gårsdagens beslutning ligger det bare en invitasjon, etter at 7. oktober viste hvilket grenseløst hat palestinerne er i stand til, til å se bort fra forhandlingene for å gi et tiltalende og forblindet svar til folkemengdene i gatene som roper «from the river to the sea» og banker opp jøder.
Det er å belønne vold, og med det stifter Fatah en åpenbar takknemlighetsgjeld til Hamas. Det er denne paradoksale karikaturen som gjør Sinwar til palestinernes Ben Gurion.
Opprinnelig i Il Giornale.
Kjøp «Det ufattelige var sant» av Walter Laqueur fra Document Forlag her.
