Er det noe her som husker regjeringens «Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024-2030»? Ikke? Dette spørsmålet stiller Lars Rune Waage.
Waage er leder for Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Han beskriver i Stavanger Aftenblad regjeringens strategi med ironi, og full av velkjent bullshit.
Forslag til tiltak som «gi gode muligheter for kompetanse- og karriereutvikling», «sørge for trygge og gode arbeidsplasser» og «styrke laget rundt barnet». Om du ikke har fått dette med deg, så gjør det ikke så mye. Dokumentet er en vandring i tiltak som allerede er satt i verk – og som til nå har hatt forsvinnende liten effekt.
Ord som «motivasjon» og «inspirasjon» går igjen i dokumentet, men hvordan motivere noen til å velge et studium når de vegrer seg for jobben som venter i andre enden?
Norsk skole er i desperat mangel på lærere. Akkurat som helsevesenet, som mangler sykepleiere, fastleger og helsepleiere. Den norske velferdsstaten er en gedigen og kostbar fiasko. Det eneste vi har en overflod av er kommunikasjonsrådgivere og papirflyttere.
Det må iverksettes tiltak for å løse lærerkrisen, skriver Waage. Han unnlater å nenve åpenbare problemer, som vold i skolen, opplæringsloven 9-A som lar elevene være sjefer i klasserommet, og den ufattelige indoktrineringen våre barn utsettes for ved hjelp av Rosa kompetanse, hyllest av FN og mye annet sludder.
Mangel på lærere er et samfunnsproblem, men det kan løses gjennom at yrket blir mer attraktivt slik at flere unge tør å ta på seg den omfattende oppgaven det er å gå inn i et femårig utdanningsløp.
Selvsagt er mangel på lærere et samfunnsproblem. Men det største problemet består i en skolepolitikk som vil at alle skal lykkes like bra, og dermed presser eliten ned i middelmådighet, og middelmådige ned i slummen.
Ingen oppegående barn lærer noe særlig på skolen, og slik har det vært siden 70-tallet. Nå krydres dette med vold, kaos og lærere som ikke tillates autoritet.
Forslagene til Waage er avslørende.
- I dag eksisterer en ordning der Lånekassen kan slette deler av studielånet for lærere etter tre år i lærerjobben. Denne ordningen må styrkes betraktelig. I dag kan alle som fullfører en utdanning få omgjort 40 prosent av lånet til stipend. Vil vi ha økt lærerrekruttering bør dette heves til minimum 80 prosent for de som fullfører en lærerutdanning.
Myndighetene har innført femårig utdannelse for å bli lærer, og så å si alle slipper inn, uansett hvor kunnskapsløse de er. Dette vil Waage belønne med massive subsidier. Hva med å kutte ut alt som heter pedagogikk og gjeninnføre en treårig lærerutdanning for barne- og ungdomskole?
Det er et valg å bli lærer. Da bør det ikke motiveres med subsidier, men ved å gjøre jobben attraktiv.
- Det er alltid krevende å være ny i jobben. Vi vet at en hovedårsak til dagens lærermangel er at for mange slutter i yrket de aller første årene. Selv med en femårig utdanning vil det være situasjoner og områder der en nyutdannet vil kjenne at arbeidet er utfordrende. En nyansatt lærer må få reduksjon i sin undervisningstid langt mer enn i dag. 20 prosent kutt i undervisningstiden de to første årene vil gi mer tid til nye og krevende oppgaver, og tar ned noe av belastningen. Dette kan forhindre at mange nyansatte flykter fra yrket – slik tilfellet er i dag.
Alle jobber krever noe fra deg. De fleste arbeidsplasser krever egentlig alt for lite av nye ansatte. Lærere er intet unntak. Selv lærere må tåle «belastningen» av å utføre sitt oppdrag.
- Alle nye lærere må få en lovpålagt rett til kvalifisert veiledning de første to årene – det er viktig å ta godt vare på alle de nye lærerne som kommer inn i skolen! Vil vi beholde dem, må vi satse på dem.
Hvem skal veilede lærerne? Alle de idiotene som har ødelagt norske skoler? Skal Ap-regjeringen sette ned en komité? Eller skal Waage og andre akademikere ta ansvar for veiledningen?
- Den femårige lærerutdanningen reflekterer kompleksiteten i dagens skolehverdag og må beholdes, men utdanningsløpet kan gjøres mer fleksibelt. Det bør i større grad være mulig å ta med seg fag og utdanninger en har fra før av inn i lærerutdanningen. Slik kan lærerutdanningsløpet bli kortere for noen – og flere kan bli lærere.
Kompleksiteten skyldes innføring av voodoo-vitenskap som LGBTQ-ideologi og pedagogikk, samt den massive volden som både elever og lærere utsettes for, i stor grad på grunn av masseinnvandringen.
- Lærerutdanningen må i framtiden gi mer kunnskaper om utfordrende atferd – fra elever og foreldre.
Masseinnvandring igjen, uten at Waage nevner det.
- Finansiering av praksis: Per i dag får ikke universiteter og høgskoler penger til å arrangere praksis, og må ta midlene fra andre steder. Fullfinansiering av praksis vil styrke utdanningen og gjøre den bedre!
Fullfinansiering betyr at noen andre må betale. Det blir, som vanlig, alle oss vanlige skattebetalere, inkludert lærere som allerede sliter i det norske skolemarerittet.