Så har utenriksminister Espen Barth Eide klart det igjen: På selveste 1. mai lar han seg avbilde i Skien sammen med en Lenin-svermer foran en plakat som tar avstand fra det Arbeiderpartiet er kjent for å stå for.

Fra antikken kjenner vi historien om kong Midas. Om ham ble det sagt at alt han rørte ved, ble til gull. Espen Barth Eides ettermæle vil bli det motsatte: Han ble stadig mindre troverdig, satte embetets autoritet over styr og lyktes med lite.

Espen Barth Eide har en lite heldig hånd med norsk utenrikspolitikk. I andre land er utenrikspolitikkens mål å fremme landets egne interesser. Den danske utenriksminister Per Hækkerup sa dette i klartekst for 60 år siden da han fremholdt at dansk utenrikspolitikk er til for å ivareta danske interesser. «Flagget følger flæsket», som han formulerte det, med henvisning til den store danske eksporten av matvarer.

For Barth Eide er dette en fremmed tanke. Han eksponerer en utenrikspolitikk som ikke samsvarer med det norske folks interesser. Utenriksministeren hadde passet i den mannlige hovedrollen i det kjente teaterstykket «Kjære løgnhals». Han lyver når det passer – som for eksempel å fremstille Norge som venn av Israel, samtidig som han gjør sitt ytterste for å svekke Israels evne til å overleve som jødisk nasjonalstat.

Barth Eides evne som politisk klossmajor åpenbarte seg 1. mai. Dette er Barth Eides fødselsdag og hans eneste naturlige forbindelse med sosialdemokratiet. Denne dagen lot han seg avbilde sammen med en Palestina-aktivist fra partiet Rødt foran en stor plakat med engelsk tekst og verbale angrep på Israel, kapitalismen og NATO.

Utenriksministeren unnskylder seg med at han ikke visste hva som sto på plakaten. Det står ikke til troende at Barth Eide ikke forstår det enhver 6.-klassing på norske skoler har lært av engelsk. Et gammelt ordtak forteller: «Si oss hvem du omgås, og vi skal si deg hvem du er». Utenriksministeren har altså valgt å omgås nyfrelste Lenin-elskere i Rød Ungdom. Dét forteller alt.

Hvis han ikke står inne for plakatbudskapet, kunne han ha bedt Israels Oslo-ambassadør komme til UD for å få fremført en unnskyldning og få klarlagt fra høyeste hold at Norge som stat ikke innestår for plakatpåstandene. Men det gjorde ikke Barth Eide. Han kommuniserer med Israel via mediene. De åpne diplomatiske kanalene er stengt i forholdet til Israel. Slik avslører han sin unnfallenhet.

Norge har gitt seg selv en meglerrolle i Midtøsten. Skal dette selvopphøyde oppdraget tas seriøst, må det være åpne kanaler til alle parter. Men Barth Eide vil ikke snakke med Israel, bare med Israels fiender. Barth Eide er erklært uønsket i Israel. Det er ikke vanskelig å forstå når han avstår fra naturlig norsk kontakt med landet.

Den som ønsker å være megler i en konflikt, kan ikke åpenlyst ta parti for én part. Det er dét Barth Eide gjør. I en situasjon hvor Israel kjemper for sin overlevelse, tar Barth Eide parti for de kreftene som vil fullbyrde Holocaust. Han er samtidig en hykler i verdensklasse ved å erklære seg som Israel-venn. Hvem trenger uvenner når de har den norske utenriksministeren som venn?

Barth Eides løgnaktighet er noe han har arvet fra Jonas Gahr Støre. Som utenriksminister i Stoltenberg-regjeringen nektet han for å ha hatt kontakt med terroristorganisasjonen Hamas. Men Støre ble grepet i ren løgn da en Hamas-talsmann senere bekreftet at den norske utenriksministeren sto i kontakt med dem.

Barth Eide er en landsskadelig politisk klossmajor. Han har tjenestegjort i World Economic Forum i Sveits og blitt opplært i globalisme. Det betyr at alle verdens hensyn kommer først, mens norske interesser gis lavere prioritet. Skitt i Norge – leve verden!

Barth Eides oppførsel og politikk er til skade for det norske folks interesser.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!