Året er 2020 og daværende hertuginne Kate av Cambridge konverserer med en representant for UK Women’s Muslim Council på en MyLahore-restaurant i Bradford. Foto: Chris Jackson / Pool via AP / NTB.
Det er ikke akkurat den historien vi har hørt fra politikere og medier. De har fortalt oss at det økende antallet muslimer ikke er noe problem, fordi de snart vil bli som den innfødte befolkningen og forlate Midtøstens ideer om teokrati, dødsstraff for å forlate islam og andre elementer i islamsk tankegods.
Men nå har virkeligheten innhentet propagandistene som i flere tiår gledet seg over den muslimske diversifiseringen og hetset alle som ikke fant noe å glede seg over.
Muslimene bringer med seg et helt annet samfunnssystem, som vil spre seg i takt med at de blir stadig flere. Islamofile vesterlendinger har en tendens til å peke på noen få solskinnshistorier om vellykket assimilering, men de fleste vet at dette er unntak fra regelen. Og hvis de skulle være i tvil, bør de merke seg utfallet av forrige ukes lokalvalg i England.
Labour gikk ut som en klar vinner, men partiet har grunn til å være nervøse for at muslimske velgere flykter til fordel for kandidater med en helt annen agenda.
Ifølge en analyse publisert i The Telegraph falt Labours oppslutning med i gjennomsnitt 25 prosentpoeng i områder med høyest andel muslimer – som Blackburn, Bradford, Pendle, Oldham og Manchester.
Dette gir Labour-leder Sir Keir Starmer et alvorlig problem. Starmer har tatt et oppgjør med antisemittismen som plaget partiet under tidligere leder Jeremy Corbyn, men dette har ført til et betydelig frafall blant muslimske velgere som tidligere var trofaste Labour-tilhengere. De har i stedet forelsket seg i kandidater som har gjort Gaza til valgets hovedtema, for muslimer bor kanskje i Storbritannia, men de bryr seg mer om hva som skjer i hjemlandet de kommer fra.
I en kommentar til valget bemerker den tidligere Brexit-lederen Nigel Farage at det ikke har vært avholdt demokratiske valg i Gaza på nesten 20 år. Likevel stemmes det om Gaza i britiske byer. – For en røre vi har rotet oss inn i, sier han.
The Islamists won elections in Bradford, UK, simply because they are majority. These are the results of uncontrolled immigration. Dark times ahead for UK. pic.twitter.com/hQLoaaEshf
— RadioGenoa (@RadioGenoa) May 4, 2024
Som en symbolsk avslutning på valget ble den seirende kandidaten fra Leeds, Mothin Ali, filmet foran et palestinsk flagg mens han ropte «Allahu akbar». En annen muslimsk kandidat, Naheed Zohra Gultasib, som forsvarte sitt sete i Leeds, sa at hun ville være en stemme for Gaza. «Dere har vist [Labour] at de ikke kan ta våre stemmer for gitt.»
Ifølge The Telegraph tapte Labour 18 seter i ni bydeler med en muslimsk befolkning på minst 15 prosent, mens uavhengige kandidater vant 18 seter i de samme områdene. I en bydel i Blackburn med en muslimsk befolkning på 83 % falt Labours stemmeandel fra 91 % ved forrige lokalvalg til bare 27 %.
Det er med andre ord tydelige tegn på at islam og etnisitet er i ferd med å bli dominerende temaer i britisk politikk, i takt med at islam vokser frem som politisk ideologi. Spørsmålet er om det vil finnes etnisk engelske partier som ser det som sin oppgave å forsvare landets tradisjonelle kultur og bekjempe islam.
Storbritannia kan ende opp med å huse to folkeslag som ikke har noe med hverandre å gjøre, men som er fiendtlig innstilt til hverandre.
Er det dette de dominerende globalistiske politikerne og deres propagandister i mediene ønsker å oppnå?
