Javier Milei har startet sitt libertarianske økonomiske eksperiment for å forandre Argentina. The Telegraphs redaktør for verdensøkonomi, Ambrose Evans-Pritchard undersøker om Mileis «sjokkterapi» kan fungere.

President Javier Milei har feilfri timing. Argentinas skiferboom har nådd sitt industrielle høydepunkt akkurat idet han setter i gang med sitt ekstreme libertarianske eksperiment: et hayekiansk angrep på den kriminelle peroniststaten og alt den har å by på.

Argentina er i ferd med å bli en nettoeksportør av energi. Det produktive skiferbassenget i Vaca Muerta leverer endelig.

Vaca Muerta begynner plutselig å se ut som det neste Texas, skriver Evans-Pritchard.

«Det er ikke det samme Vaca Muerta som for ti år siden, og vi gjør bare en brøkdel av det vi kunne ha gjort», sier Horracio Turri fra Pampa Energy.

Ifølge US Geological Survey har regionen verdens nest største reserver av skifergass og de fjerde største reservene av skiferolje. Argentina utvikler lignende prosjekter i andre områder av landet.

– Olje er det som vil få Argentina på fote igjen, for det kommer til å bli en veldig stor kilde til utenlandsk valuta. Vi må begynne å tenke som en petrostat, for vi er en verdensaktør i støpeskjeen. Først må vi ta tak i infrastrukturproblemene våre, sa Turri, som talte på forumet Vaca Muerta Insights 2024.

I Vesten forsøker klimahysterikere å avskaffe oljen, uten å bry seg om at kanskje flere milliarder il dø i en urfattig fremtid.

Hver brønn i Vaca Muerta trenger rundt 15 000 tonn sand, 400 lastebiler med vann og en konstant tilførsel av diesel.

Å oppgradere Norpatagónico-jernbanen for å sette en stopper for dette daglige ritualet, ble overkjørt av den ene gjeldskrisen etter den andre

Akvedukten som skulle føre vann til boreriggene, ble aldri realisert.

– Infrastruktur er noe vi ikke driver med i Argentina, alt har smuldret opp i 70 år, sier professor Alejandro Welbers fra CEMA-universitetet.

Sånn er det med sosialisme: Mange store løfter fører til enorm økonomisk nedgang, og Argentina har vært hardt rammet. Men Milei står for helt andre løsninger, og lover ikke noe annet enn at blod, svette og tårer vil revitalisere landet.

Han bryr seg ikke om klimafanatikeres motstander mot fracking.

McKinsey anslår at ny fracking-teknologi, som smarte bor, geonavigasjon, flerboring fra samme plattform, har redusert produksjonskostnadene til 36 dollar fatet, en uimotståelig forretning i et verdensmarked med en strukturell pris på 80-90 dollar.

Gassen ligger på rundt 1,60 dollar (MMBtu), lavt nok til å produsere flytende naturgass (LNG) for eksport til Europa til konkurransedyktige kostnader.

Skiferoljeproduksjonen har firedoblet seg i løpet av de siste tre årene.

Regjeringens mål på 1 million fat per dag ser allerede ut til å være for beskjedent, og i Neuquén snakker man om norske nivåer på over 1,5 millioner fat per dag som en potensiell topp.

– Vi tror vi kan tredoble olje- og gassutvinningen innen 2028, sier Miguel Galuccio, grunnleggeren av argentinske Vista Energy, som bare i mars boret åtte nye brønner her.

Horacio Marin, YPFs Texas-utdannede toppsjef sier at han vil gjøre det til sin oppgave å sørge for at Argentina eksporterer hydrokarboner for 30 milliarder dollar i året innen rundt 2030.

– Vi gjør dette for den argentinske republikken, og for våre barn. Hvis vi kan få inn 30 milliarder dollar, kommer vi ikke til å ha flere valutakursproblemer, sier han.

Han er en pioner innen en form for «lean fracking» basert på Toyotas produksjonsmodell.

– Vi ønsker at byggingen av en oljerigg skal være like effektiv som byggingen av en bil. Det fjerner lag av driftsbyråkrati og gjør oss ekstremt konkurransedyktige. Ikke engang amerikanerne gjør dette.

President Milei har kuttet alle føderale overføringer til regionene i jakten på budsjettoverskudd. Han har kuttet de offentlige investeringene med 84 prosent. Denne drastiske innstrammingen har ført til at Neuquén står igjen med 413 lammede prosjekter.

Den lokale guvernør Figueroa tar saken i egne hender, låner fra Den interamerikanske utviklingsbanken og utsteder obligasjoner for 500 millioner dollar på det åpne markedet, og tilbyr Vaca Muerta som politisk sikkerhet.

– Vi vet at vi må tjene penger på det, og vi har bare et lite tidsvindu. Vi må gjøre alt riktig for å tiltrekke oss investorer, sier han.

Mileis libertarianske økonomiske modell fører til et press på hele befolkningen om å produsere og levere. Argentinerne ser ut til å ta utfordringen seriøst.

Javier Milei har som mål å fjerne peronistenes kontrollregime og åpne landets hydrokarbonindustri for de globale markedskreftene.

Hans investeringslov RIGI vil i prinsippet gi utenlandske olje- og gasselskaper full frihet til å repatriere inntekter til markedskurs, og til å hente inn eget utstyr uten restriksjoner. Den vil fjerne import- og eksportavgifter.

Han lover at den argentinske staten ikke skal blande seg inn i 30 år. Tenk å slippe unna Barth Eide, Vedum, Støre og Solberg i tre tiår? Norge kunne skapt en mirakuløs vekst, i stedet for det økonomiske forfallet vi sliter med under deres klamme hender.

– Vårt ledende prinsipp er at alt skal styres av prissignaler i henhold til lovene for fritt næringsliv, sier landets energiminister Eduardo Rodríguez Chirillo, en Thatcher-ekspert på privatisering.

Hvor er den norske Thatcher? Eller, for å si det enda enklere: Hvor er den britiske Thatcher? Hva har skjedd med arven hennes?

Mileis omnibus-lov har etter mye hestehandel klart seg gjennom underhuset i parlamentet, men han har gjort det bedre i oppgjøret med de diskrediterte partiene i «castaen» enn mange hadde forventet.

Senatet blir vanskeligere (han har bare sju seter), men han har dekretmakt hvis alt annet svikter, slik Emmanuel Macron har i dagens Frankrike.

Guvernører i oljestatene fra alle partier ønsker pakken, og Vaca Muerta har nesten blitt et nasjonalt prosjekt. Argentinas klimaløfter er knapt nok en del av debatten, her tenker man først og fremst på økonomi.

Nøyaktig hvor tilbudet om en forbedret økonomi kommer fra, er et sekundært spørsmål. Men tidligere president, den peronistiske og venstrevridde Cristina Fernández de Kirchner, er selvsagt kritisk-

– Mileis plan er ikke anarkokapitalisme, den er anarkokolonial. Utvinningsstrategien er nå klar: Det er olje, gass, gruver og korn. Han vil gjøre Argentina til et utvinningsland for råvarer. Denne prekapitalismen fører oss tilbake til visekongedømmets dager.

Før første verdenskrig hadde Argentina hadde en velstående plass på linje med Australia.

Hundre år senere har Australia fortsatt klart å utnytte ressurs- og jordbruksrikdommen til å skape en høyteknologisk økonomi med velstand i toppsjiktet. Det er ingen grunn til at Argentina ikke skal kunne gjøre det samme, avslutter Evans-Pritchard.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.

Foto: Cancillería Argentina/ CC BY 2.0 /Wikimedia