Karl Johans gate i Oslo den 8. mai 1945: Folkemengder fyller gatene, og biler er fulle av jublende mennesker med norske flagg. Foto: Kihle / NTB
Dagen i dag er verd å minnes og feires. Vi hadde ikke hatt 17. mai om det ikke var for friheten og freden Norge kjempet for og til slutt gjenopplevde 8. mai 1945.
I årene som er gått siden den gang, er Norges frihet gradvis forsvunnet, og menneskene er blitt treller under vanstyre fra norske myndigheter. Politikerne har enorm makt og bruker den mot innbyggerne i stedet for å være innbyggernes tjenere.
Politiske stillinger går i arv eller veksles i vennetjenester, alt for å beholde makten og fortsette vanstyret. Politikerne ydmyker folket når de later som de representerer folket, men kun er der for makt og meget godt betalte stillinger, under sine politiske verv eller senere innen NGO-er eller lignende posisjoner, kjøpt med skattebetalernes penger.
Det finnes åpenbart ingen begrensninger for hvor mange tusener av millioner kroner som kastes bort på åpenbart meningsløse prosjekter innen klima (les litteratur skrevet av realister), såkalt utviklingshjelp (der en stor andel går til å administrere seg selv og til korrupte regimer) og stemmesanking for politikerne. Det er innbyggerne i Norge som betaler for disse meningsløse prosjektene.
Innbyggerne er utsatt for et enormt skattetrykk, skjult under forskjellige navn og tiltak. For eksempel er økning i strømprisen de siste årene en ren økning i skatten vi betaler. For å tilfredsstille EU, gis Norges stabile, rene og billige kraft til Europa, med den konsekvens at strømprisen er blitt skyhøy i Norge. Det er kun kommunene, fylkeskommunene og staten som tjener på en høy strømpris i Norge, som altså i realiteten er en tilleggsskatt.
Vi må ikke glemme de tiltak som ble innført i 2020, da covid/Kina-syken kom inn til Norge. I stedet for å begrense import av mennesker med mulig smitte, sto dørene på vidt gap til smitten var i hele samfunnet.
Deretter viste politikerne seg som de maktsyke menneskene de er, med forbud og påbud i hele samfunnet, til skade for innbyggere og næringsliv. Så sa de redningen kom i form av vaksiner, og alle skulle vaksinere seg om de ville eller ikke – alle knep og løgner var tillatt for politikerne for å tvinge folk til å vaksinere seg. Det ble meget bestemt uttalt at vaksiner beskyttet andre, ved å hindre smittespredning og redusere eventuelt sykdomsutbrudd. Det var usolidarisk ikke å vaksinere seg.
Media er betalt for å spre disse løgnene og var med på laget eller var intetanende og bare gjenga det andre hadde uttalt. Alternativ medisin for å beskytte seg mot covid ble fjernet fra det norske mediebildet via omfattende sensur.
I dag er det bevist at covid ble utviklet i Wuhan i Kina gjennom manipulasjon av eksisterende virus for å gjøre det farligere (gain of function) og at vaksiner som myndighetene presset på befolkningen, ikke beskytter mot smitte. Vaksinene har dessuten mange meget alvorlige bivirkninger som er holdt skjult.
Politikerne løy og har derfor nektet innsyn i 60 år for innbyggerne i Norge for hva som virkelig hendte. Det er å sammenligne med en drapsmann som selv bestemmer at alt som blir funnet av bevis mot ham, skal holdes skjult i 60 år. Om 60 år er personene gått bort og kan ikke svare for sine ugjerninger.
Norge er ikke medlem i EU, men likevel snikinnføres EUs enorme makt via politikere som ikke vil det norske folks beste. Norges suverenitet som eget land og økonomi ødelegges gradvis.
World Economic Forum (WEF) sier åpent det politikere fra EU eller Norge ikke sier: Makten tilhører oss, innbyggerne skal leve som treller.
Tenk på Norge som din egen bolig. Vil du la andre bestemme hva du gjør i din egen bolig? Vil du la andre bestemme over din økonomi? Vil du la andre invitere mennesker du ikke kjenner inn i din bolig?
Dermed bør vi virkelig huske hva 8. mai står for: Det er et selvstendig NORGE, et fritt NORGE.
Nordahl Grieg skrev, etter at Norge var okkupert av en fremmed makt våren 1940, dette diktet:
17. mai 1940
I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolds grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet
seirende i sitt sprog
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.
Det fødtes i oss en visshet:
frihet og liv er ett, –
så enkelt, så uunnværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da trelldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt …
Vi vil ikke dø slik død.
Verre enn brennende byer
er den krig som ingen kan se,
som legger sitt giftige slimslør
på bjørker og jord og sne.
Med angiverangst og terror
besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer
og kan ikke glemme dem.
Langsomt ble landet vårt eget,
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet,
en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden,
vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner
har grunn til å håne oss.
Nu slåss vi for rett til å puste.
Vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme
befriede åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå,
fra bleke, utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte:
at vi skal komme igjen.
Her skal vi minnes de døde
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet;
hver fallen er bror og venn.
Vi har de døde med oss,
den dag vi kommer igjen.
En riktig god 8. mai!
