Vi ga 60 milliarder i bistand i 2023. Seksti milliarder kroner. Ikke 12 milliarder, som vårt naboland Finland, som har like mange innbyggere som Norge. Men 60! Fem ganger så mange milliarder!

Det er vanvittig mange penger. Og det er skattebetalernes penger de er så rause med. Det er våre penger.

Norge gir mest i verden per hode. Vi har gjort det i mange år. Og vi gir stadig mer. I 2023 ga vi ni milliarder mer enn året før. Beløpet bare øker. Ingen kan si hvor alle pengene blir av eller hvilke resultater bistanden fører til – om noen i det hele tatt.

Riksrevisjonen slakter norsk bistand. Forrige riksrevisor, Per Kristian Foss, påpekte den totale mangelen på kontroll og resultatoppfølging med at «Milliardene bare feies unna!». Men ingen bryr seg.

De forsvinner bare i et stort svart sluk uten kontroll, revisjon eller resultatoppfølging. UD har problemer med å bli kvitt alle pengene. De hives ut i hytt og pine. Det er ren galskap!

Fra tidligere undersøkelser vet vi at 40–60 % forsvinner i administrasjon, dvs. lønninger, pensjoner og frynsegoder til de ansatte i Norge, og 10–20 % til korrupsjon i mottakerlandet.

Det humanitærpolitiske kompleks i Norge, som Terje Tvedt har skrevet avslørende om, blir bare større og større og skriker stadig etter mer og mer for å drive veldedighet på våre vegne.

Selv vet de å sikre seg. Jan Egeland (Ap) i Flyktninghjelpen, fikk 2,7 millioner i lønn i 2023. Bård Vegard Solhjell (SV) i Norad fikk 1,8 millioner. Raymond Johansen (Ap) i Norsk Folkehjelp får 1,4 millioner i årslønn etter å ha blitt sparket ut av byrådet i Oslo.

De har alle partiboka i orden. I sine lukrative retrettstillinger kan de sole seg i glansen av våre skattepenger.

På Debatten i NRK 2.5. trakk Sløseriombudsmannen Are Søberg frem noen eksempler på bistandsprosjekt som norske skattebetalere er med på å finansiere:

• en økologisk urinal i Uganda (2,5 millioner kroner)
• Musikkfestival i Malis ørken (1 million kroner)
• Radioteater om covid til Mosambik (370.000 kroner)
• Rockeskole i Bosnia (1,2 millioner kroner)
• Isskulpturfestival i Kosovo (37.000 kroner)
• Madajazzcar på Madagaskar (300.000 kroner årlig mellom 2009 og 2016)
• Omskolering av somaliske pirater til hudpleiere

You can’t fucking make this shit up!

Godhetsposørene strør om seg med penger i øst og vest, og først og fremst i sør. Hvilken vei de brune konvoluttene tar, kan vi bare ane. Det er enorme beløp det er snakk om. Vi har fortsatt Terje Rød Larsen (Ap) og Grete Faremo (Ap) friskt i minne.

Bistands- og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) ble sur. Hun syntes Fredrik Solvang trakk fram «noen litt tullete eksempler». Hun mente at «bistanden er viktig for å skape utvikling».

Men hun kunne ikke si noe nærmere om hvor vellykket omskolering av somaliske pirater til hudpleiere har vært, eller om det ble mer demokrati i kjølvannet av den økologiske urinalen i Uganda.

Hun burde kanskje heller hørt på hva president Nana Akufo Addo fra Ghana sa om de vestlige lands bistand i 2017. Hun kunne spandert 9 minutter og 12 sekunder på vedlagte videoklipp.

Da ville hun hørt en afrikansk statsleder som slår fast at bistanden ikke har bidratt til økt utvikling, men tvert imot har ført til økt bistandsavhengighet og redusert utvikling.

Hør hva han sier om folkevandringen fra Afrika til Europa og hvordan landene i Afrika på denne måten utarmes for arbeidskraft de sårt trenger selv for å utvikle sin økonomi.

Bistanden er ikke bare kostbar for giverlandene. Den er direkte skadelig for mottakerlandene. Det samme gjelder innvandringen, som skaper enorme sosiale problemer i Europa og som tapper utviklingslandene for menneskelige ressurser de sårt trenger selv.

President Nana Akufo-Addo etterlater Frankrikes president Macron målløs. Det ville også bistandsminister Tvinnereim blitt om hun hadde hørt etter.

Da hadde hun skjønt at hun kaster 60 milliarder kroner, eller 58,6 milliarder, for å være helt presis, av våre hardt tjente skattepenger rett i dass.

Og hvis hun og Bondevik, Egeland, Solhjell og alle de andre godhetsposørene synes det er så flott å gi bistand til utviklingslandene, så kan de jo bare gi så mye de vil av egen lomme.

Den skinnhellige godhetsposøren Jan Egeland (Ap) kunne jo f.eks. bidra med 10 % av lønnen sin på 2,7 millioner, og gi 270.000 tusen til den økologiske urinalen i Uganda, om han syntes det var et fint prosjekt.

Eller han kunne jo vist sin giverglede med å gå ned i lønn til gjennomsnittslønnen til et vanlig LO-medlem: 540.000 kroner. Da hadde det blitt frigjort penger nok til en økologisk urinal til i Uganda.

For min del kunne han til og med gjerne trekke beløpet fra på skatten.

Men han vil ikke gi bort sine egne penger. Han vil gi bort våre penger. Og selv tar han seg godt betalt for å gjøre det.

Lurer på om alle disse godhetsposørene, som er så gode på våre vegne, kommer til himmelen?

Øystein Steiro

Vaktmester