Fremskrittpartiet er synonymt med Carl Ivar Hagens navn. Fra 1978 til 2006 var Hagen formann i partiet og bygde det opp etter å ha falt ut av Stortinget til å bli et av landets største opposisjonspartier.
Nå fyller altså hedersmannen 80 år.
Jeg hadde gleden av å jobbe tett på Carl i 1994, det året det berømte Bolkesjø-landsmøtet var. Jeg husker godt den enorme spenningen jeg hadde før jeg skulle møte ham den første gangen. Helt siden tidlig 80-tall, så hadde jeg vært en stor tilhenger av mannen som turte å si sannheten på NRK og det under beste sendetid.
Ingen som har levd lenge nok, glemmer de politiske debattene, spesielt før valg, som gikk på NRK den gangen.
Nå viste det seg at den personlige kjemien mellom meg og Carl aldri ble den beste, men den mannen er uansett et av mine forbilder. Du finner ingen som jobber mer, og som alltid var den første til Stortinget, og den siste som dro. Han er der fortsatt, nå altså i en alder av 80.
Jeg jobbet på sekretariatet, og en av mine oppgaver var å dra med konfidensiell post til gruppen på Stortinget. Eli Hagen, Carls kone, var sekretariatsleder for stortingsgruppen den gangen, og hun ba meg alltid på en kopp kaffe. Vi skravlet i vei, men om det gikk for lenge, så var Carl i døra og lurte på om vi ikke hadde noe annet å gjøre.
Carl forventet nok at de rundt ham hadde en like stor arbeidskapasitet som ham selv, noe som var umulig.
En annen episode jeg husker, er noe som kanskje burde være en tankevekker for dagens politikere og ansatte på Stortinget. Hver gang jeg gikk dit, så måtte jeg ifølge reglene ha et besøkskort, som man fikk av vaktene på Stortinget. Vi så ingen grunn til å søke om et fast kort for min del, da det var enkelt med besøkskortet uansett. Imidlertid så ble jo vaktene og sikkerhetspersonellet på Stortinget etterhvert klar over hvem jeg var og hva slags arbeid jeg hadde, og en gang så sa de at jeg bare kunne gå inn uten kortet.
Når jeg traff på Carl, så utbrøt han nærmest umiddelbart:
– Hvor er besøkskortet ditt?
Kortet skal nemlig ifølge reglene festes på brystet slik at det er godt synlig.
Jeg fortalte som sant var at sikkerhetspersonellet hadde sagt at det ikke var nødvendig.
Carl ble forbannet, og beordret meg til å umiddelbart gå tilbake å få kortet, samt plasserer det på korrekt måte.
– Jeg skal ta kontakt med vaktpersonalet og sørge for at noe sånt ikke skjer igjen, sa han.
Carl I. Hagen var alltid opptatt av at ting skulle gjøres riktig og etter reglene. Muligens noe å tenke på for de som er der i dag, som sagt.
Carl I. Hagen tar et oppgjør med Kirken: «Har fattet veldig mye rare vedtak»
I våre dager ser vi at det Carl I. Hagen advarte mot for 30-40 år siden, har blitt en realitet. Den gangen lo sosialistene av ham, og de kastet egg og tomater når han holdt tale 1. mai.
Nå ser vi at Carl hadde helt rett. Det aller meste han fryktet kunne skje, har blitt en realitet. Det verste er kanskje at folk ikke helt har forstått det, fordi det har kommet snikende inn, nærmest usett, før det var for sent.
Folk lærer heller ikke. Sosialistene og media lo igjen av Sylvi Listhaug når hun advarte mot svenske tilstander. Nå er det kun snakk om litt tid før vi er der ett hundre prosent.
Carl Ivar Hagen vokste opp på Røa i en familie på fire. Faren Ragnar arbeidet i Prisdirektoratet, mens moren jobbet i et advokatfirma. Søsteren Jorunn Bjørgum skulle senere bli historieprofessor ved Universitetet i Oslo.
Carl arbeidet som direktør i en sukkerfabrikk før han ble valgt inn på Stortinget første gang i 1974, da for Anders Langes Parti. I ungdomstiden var han medlem i Unge Høyre, og hadde sommerjobber som både dekksgutt og maskingutt på båt.
Carl I. Hagen har gjort mye for Norge, og han må få æren for å være den som satte innvandrings- og integreringspolitikken på dagsordenen.
I dag er han kritisk til klimahysteriet og det woke samfunnet som har tvunget seg frem.
Vi både gratulerer og ønsker Carl I. Hagen det aller beste på sin 80-årsdag, og måtte han få den hyllesten og æren som han fortjener. Og hva med en unnskyldning fra sosialister og media som lo av ham da han på 80-tallet advarte om at den ikke-vestlige innvandringen ville føre til at konflikter i opprinnelseslandene ville flytte seg til Europa og dermed også Norge?
Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!