Forsker og forfatter Marte Heian-Engdal skal åpne årets Elden 24.juli. Hun er også aktuell med boka «Et Gaza-liv» som lanseres i neste uke, skriver arrangøren med et Palestina-flagg. Spelet som skal åpnes, er «Elden», som handler om da minst 3.000 svenske soldater frøys ihjel i trønderske grensefjell i 1719. Altså et noe langt sprang fra araberne i Gaza.

Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1718. Minst 3.000 av soldatene til Karl den 12. døde av sult og kulde i fjellet, etter å ha avbrutt et felttog mot Trondheim, og cirka 1000 døde i ettertid på grunn av frostskader og påkjenning. Denne dødsmarsjen har resultert i to norske friluftsspel. Tydal var først ut, med «Karolinerspelet» i 1993, mens Røros fikk sin versjon vist første gang i 1994. Den lille fjellbygda Tydal (ca. 775 innbyggere) der tragedien faktisk gikk for seg, måtte gi opp sin satsing etter mange år med vinterspel. Det er i hvert fall lagt på is, mens «Elden» har vokst seg stadig større, og de markedsfører seg nå som «Norges største spel». Hvorav åpningsseremonien nå altså kobles til Gaza.

Årets åpningstaler i Elden er historiker, forfatter og en av våre fremste eksperter på Midtøsten, skriver Elden på sine nettsider:

«Hun har undervist på Universitetet i Oslo, vært seniorforsker ved PRIO, assisterende direktør for NOREF, og har lang erfaring fra arbeid med internasjonalt konfliktdiplomati.

Marte Heian-Engdal (f. 1981 fra Trondheim) har bodd flere år i Midtøsten for å forstå konfliktene, historiene og menneskene som preger denne urolige regionen.
Hun er forfatter bak boka «Et Gaza-liv» som slippes 7.mai. Den handler om en palestinsk familie, Gazastripens historie som hjem og slagmark i over hundre år, og fram til de dramatiske ukene høsten 2023 – da de måtte flykte for live.» (det er de som har glemt en t)

Og i tillegg:

«Hun bokbades på Røros av Adressajournalisten Trygve Lundemo, dagen etter premieren, torsdag 25.juli.»

Røros er historisk verdensarv

Det var ikke på Røros handlingen i dødsmarsjen i 1719, utspilte seg, etter at svenske og finske karolinersoldater, med general Armfeldt i spissen, hadde gitt opp å innta Trondheim. Nærmest uvisst av hvilken grunn ga de opp det lange felttoget, og dro hjem langs en annen rute enn de kom, og uten forsyninger og vinterbekledning. Og sannsynligvis uten å vite at kong Karl den 12. i mellomtiden var skutt i Halden. De hadde jo ingen tiktok.

Det var bare en liten gren av felttoget som svingte innom Røros, en eller annen gang høsten 1718. Sannsynligvis for å skaffe forsyninger, og å plyndre kobber fra bergverket der. Denne u-svingen har rørosingene gjort veldig mye ut av. Men så er jo også Røros en bitteliten by som har klart å ivareta og å gjøre mye fint ut av sin historie og egenart. Ikke minst når det gjelder bygningsarven og det historiske miljøet, som de er belønnet for med oppføring på Unescos verdensarvliste.

Så da er spørsmålet igjen: Hvorfor Gaza som tema for åpningstalen i et historisk spel fra en norsk bergverksby anno 1718? Noe som arrangøren for «Elden» synes er så midt i blinken at de heiser Hamas-flagget på Facebook når de kunngjør begivenheten.

Mulig fellesnevneren skal være krig, men det er likevel et hav av kriger imellom svenskenes mislykkede felttog i Trøndelag for over 300 år siden, og Israels forsvar mot en terrororganisasjon i dag.

Elden-arrangøren omtaler Marte Heian-Engdal som forsker. Det gjør også NRK, der Heian-Engdal har vært flittig brukt som ekspert. For å belyse en side av saken, og ikke den andre, som enkelte vil si om både Heian-Engdal, og NRK.

Frivillig for Palestinakomiteen

I likhet med sin mann, hoffsjef Olav Heian-Engdal, så har Marte Heian-Engdal vært frivillig for Palestina­komiteen i den palestinske flyktning­leiren Rashedieh i Libanon. Marte har selv fortalt til Adresseavisen at de to var rekruttert sammen av Palestina­komiteens daværende leder Venke Aarethun, som Document skrev i november. I forbindelse med oppstuss om at kong Harald var anbefalt av norsk UD til å ikke kondolere Israel etter terrorangrepet 7. oktober;

«De lot som om de var gift under oppholdet i Libanon – der hun forteller at de ble glad i menneskene i flyktning­leiren. I artikkelen figurerer hun på et bilde fra 2018 foran Klippedomen i Jerusalem med tørkle på hodet. Hoffsjefens kone ser også ut til å ha en spesiell interesse for Gaza, hvor hun har bekjente. Den 8. oktober, dagen etter Hamas’ bestialske angrep mot Israel, kunne Dagsavisen opplyse at hun hadde vært i Gaza en måned i forveien.»

Hoffsjef Olav Heian-Engdal. Foto: Simen Løvberg Sund, Det kongelige hoff.

Tidligere Palestina-aktivist Olav Heian-Engdal er ikke bare hoffsjef ved Kongehuset, han hadde også vært ansatt i UD, etaten som frarådet kongen å vie terrorutsatte jødenes land oppmerksomhet.

Men tilbake til Marte Heian-Engdal, som nå har fått boka om sitt siste Gaza-opphold utgitt, og tydeligvis får massiv oppmerksomhet om den og saken før hun skal åpne «Elden». Det er ikke før 24. juli.

«Her er den! Årets viktigste bok», skrev bokas forlegger Cathrine Sandnes på Facebook for et par dager side, og la ved et veldig koselig venninnebilde:

«Så vond og samtidig så lysende og varm om en familie som brått må forlate hjemmene sine, slik forfedrene deres i sin tid ble tvunget til. Kjære Marte, så heldig jeg er som har fått jobbe med deg, med akkurat denne boka, skrev hun videre. Sandnes er tidligere kulturredaktør i Dagsavisen og leder for Manifest Analyse, og er kona til tidligere kommunist og nåværende nasjonalbibliotekar, Aslak Sira Myhre.

Heian-Engdal har også skrevet om sin egen Gazabok på Facebook:

Det er ingen synlig bekymring på hennes Facebook-profil for hvordan det har vært å være jøde, for eksempel siden 7. oktober 2023. Men hvis vi skal gjette, så hadde forskeren kanskje ikke vært så ettertraktet i alle mulige fora hvis ståstedet hadde vært hos terrorutsatte jøder og andre israelere? Men nå går det unna, og altså ikke bare ved historiske spel.

24. april var  Marte Heian-Engdal gjest i Polyteknisk Forening, en forening stiftet i 1852 med følgende formålspragraf ifølge egne nettsider: “Den Polytekniske Forenings Formaal er Utbredelsen af naturvidenskabelige, mekaniske og tekniske Kundskaber samt Befordring overhode af alt som ansees af Interesse for Ingeniører og Teknikere.”

Bare damer nevnes i innkallingen til møtet med Heian-Engdal, så det er kanskje nye tider i organisasjonen som i sin tid også stiftet det som ble Teknisk Ukeblad: Heian-Engdal, forlegger Cathrine Sandnes fra Kagge, Mette Vågnes Eriksen, generalsekretær Polyteknisk Forening, og Sun Heidi Sæbø fra Morgenbladet. De ønsket velkomment til lanseringen av boken et Gaza-liv: Familien, flukten og det tapte landet:

«Før Gaza-krigen brøt ut i oktober 2023, var den lille landstripen ved Middelhavet hjemsted for mer enn 2 millioner mennesker. Med krigen ble alle disse livene lagt i ruiner. Hvordan kunne dette skje? Millioner av vanlige liv, levd på et helt uvanlig sted, med ordinære bekymringer og ekstraordinære problemer: I denne boka blir vi bedre kjent med noen av dem. Vi følger Mohammad og Khitam og de seks barna deres i hverdag og fest, kjærlighet og tap, strid og flukt. Vi blir med når familiebånd knyttes – og settes på prøve – og når en fargesprakende undulat med brukket nebb sjarmerer dem i senk.»

Gaza i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap

Araberne i Gaza er også interessant for andre vitenskapsfolk. Sist i februar var Heian-Engdal gjest ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap for å snakke om Gaza. Dette er Norges eldste vitenskapelige institusjon, og har som formål å fremme og formidle vitenskap. Det vil si stiftet i 1760 av biskop Johan Ernst Gunnerus, historiker og rektor Gerhard Schøning og den danske historikeren Peter Frederik Suhm.

Etableringen gjorde Trondheim til Norges vitenskapelige sentrum i opplysningstiden. Gunnerus brukte sin posisjon som biskop i Nidaros til å oppfordre prestene til å drive vitenskapelige studier, og han benyttet selv bispevisitasene til studier av land og natur. Det var han som var drivkraften i Selskabet, og han opparbeidet seg internasjonal anerkjennelse med sine publikasjoner. Den svenske botanikeren Carl von Linné var én av dem som omtalte Gunnerus’ forskning i rosende ordelag, skriver Wikipedia.

Nå er det altså Gaza som er i vinden, men en må undre litt. Når skal den andre siden komme til orde, hvis det er så at det skal kalles forskning?
Og hvorfor er ensidig fokus på en krig i Midtøsten og arabisk kultur aktuelt for norske teknologer og vitenskapsfolk – eller et historisk spel?

Karolinerspelet i Tydal, 2012. Scenen viser utmarsjen, mot døden i fjellet fra Østbygrenda i Tydal. Grenda som var soldatenes siste stoppested før fjellet, og hvor spelet er oppført, som Norges eneste vinterspel, i januar. Regi var ved Arnulf Haga. Foto: Bente Haarstad.