Stortingsrepresentant Rasmus Hansson – veteran i Miljøpartiet De Grønne – sa til Aftenposten i anledning partiets landsmøte i helgen at MDG har hatt langt større innflytelse i norsk politikk enn hva den beskjedne tilslutningen skulle tilsi.

– Utviklingen har stort sett gått i den retning vi har pekt. Det er ganske ofte andre partier som til slutt gjør det vi har foreslått. MDG har lykkes i å sette og dra agendaen og få grønne endringer inn i norsk politikk, sier Hansson.

Rasmus Hansson har mye rett i sin vurdering. MDG har skapt klimafornektere – det vil si folk også i andre partier som fornekter at det er solens stråling som bestemmer temperaturen på Jorden. MDG har inspirert andre partier til å gå i front med påfunn som plager folk, men som er helt uten betydning for klodens vær og vind.

For Arbeiderpartiet som sosialdemokratisk parti burde det være en umulig tanke å gjøre MDG til styringsparti sammen med Ap, slik som mange år i Oslo og Trondheim. Men for et Ap i ideologisk oppløsning er det greit å gjøre som i tittelen på en amerikansk spillefilm: «I seng med fienden».

I Oslo gjorde Raymond Johansen Ap til et underbruk av MDG. Velgerne svarte med å gi Ap 18 prosent ved kommunevalget i fjor. Trondheim Ap lente seg til MDG. Velgerne reagerte med å gi Høyre valgseieren i fjor høst.

Nå skal Trondheim bestyres av et byråd av Høyre, Venstre og MDG. De grønne har fått byrådene for samferdsel og byutvikling. Det borger for at utviklingen med å gjøre byen ufremkommelig, vil fortsette. Den nye byråden forsikrer at «byen skal være til for menneskene, ikke bilistene».

Der slapp katten ut av sekken! Bilister er ikke mennesker og skal derfor forfølges. MDG er et reaksjonært parti som fornekter vår tids sivilisasjon, hvor bilen i to generasjoner har vært en viktig forutsetning for folks dagligliv. Her har partiet dessverre fått med seg nesten hele Stortinget på å plage folk med vanvittige avgifter.

MDG har infisert pressen også. Da nestleder Lan Marie Berg nylig meldte at hun gir seg på Stortinget, fikk hun en omtale på linje med politikere av stort format. Da var alle hennes skandaler som Oslo-politiker glemt. Fru Berg er knapt en parentes i norsk politisk historie. Fra matematikkens verden vet vi at parenteser kan oppløses.

Den grønne bølgen er i ferd med å gi seg. Instituttet Opinion har brutt folks oppslutning om partiene ned på aldersgrupper. MDG varierer mellom 2 og 3 prosent iblant, men litt mer blant unge kvinner – slik at snittet blir rundt 4 prosent.

Folks tro på grønne løsninger undermineres av virkeligheten. Nordmenn opplever ingen klimakrise. Den strengeste vinteren på lenge er avløst av sen vår over hele landet. Politikere som hevder at hvis folk spiser mindre oksekjøtt, så blir været mer behagelig – de har fraskrevet seg retten til å omtale avsidesliggende stammer i Kongo og Brasil som primitive. De er selv mest primitive og forenklede.

MDG er et politisk virus på vandring. Partiet er som Kristelig Folkeparti for en generasjon siden – et parti som innlater seg med dem som er mest tilnærmelige i øyeblikket. Slik ble KrF en politisk vandrepokal – et parti som gikk fra seng til seng. MDG er slett ikke fremmed for å skifte side – og inngå regjeringssamarbeid med Høyre.

Grønne partier er i solnedgangen over hele Europa. Folk våkner til motstand mot partier som bare vil plage dem ved å sette private hobbyer foran folks velferd.

Det vil nok Arild Hermstad og hans forvirrede følgesvenner oppleve i økt monn.

Kjøp bøker fra Document!