Svar på Carpe Diem-artisten Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid sitt debattinnlegg i Aftenposten 29. februar 2024. Debattinnlegget har tittelen: «Jøde. Israeler. Sionist. Ikke bland kortene.»
Han fremstiller sionisme som noe negativt.
Mitt budskap til Magdi, som er en troende muslim, er at Abraham, Isak og Jakobs Gud presenterer seg selv som en sionist. Israels eksistens er et mirakel, og Guds suverene handling.
Koplingen mellom landet og folket lå i kortene allerede da Gud utvalgte Abram fra Ur i Kaldea til Kanaans land. Han sa: «Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne den som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle jordens slekter velsignes.» 1. Mosebok 12:1-3
Ved å danne seg et eget folk, skulle Gud bevise sin eksistens og karakter. Gjennom lover og forskrifter viste Gud «hvor skapet skulle stå» for å danne gode samfunn. Kristne tror at gjennom dette folket kom Messias og frelseren Jesus, etterkommeren etter stammehøvdingen Juda og kong David.
Gud sa til Moses at han vil beskytte folket hvis de holder hans lover, men vil drive dem ut av landet hvis de vender seg til avguder og lovløshet (5. Mosebok 28). Derfor viser historien at folket har vært inn og ut av landet en rekke ganger.
Det interessante med Bibelen er profetiene og hvordan de oppfylles. For dem som er interessert i hvordan dannelsen av dagens Israel er en oppfyllelse av bibelske profetier ned til minste detalj, vil jeg anbefale Jonathan Chan sin bok «Oraklet».
Profeten Sakarja levde på den tiden da perserkongene Kyros, Darius og Ahasverus regjerte. De sendte ut dekreter om at jødene kunne vende tilbake til sitt land, etter å ha blitt bortført av Babylons konge.
I Sakarjas bok kapittel 1 og 2 står det:
«Da tok Herrens engel til orde og sa: Herre, hærskarenes Gud! Hvor lenge skal det vare før du forbarmer deg over Jerusalem og Judas byer, som du har vært vred på nå i sytti år?» «Rop ut disse ordene: Jeg er meget nidkjær for Jerusalem og Sion! Jeg er meget vred på de trygge hedningefolkene.»
Det at Herren Gud er nidkjær for Sion, betyr at vår Gud er en sionist!
«Derfor sier Herren så: Jeg vender meg igjen til Jerusalem med miskunn. Mitt hus skal bygges der, sier Herren, hærskarenes Gud.»
«Så løftet jeg mine øyne og fikk se en mann som hadde en målesnor i hånden. Jeg spurte ham: Hvor skal du hen? Han svarte: Jeg skal til Jerusalem for å måle byen og se hvor bred og hvor lang den skal være.»
Det finnes mange aktører som prøver å måle opp og dele Israel og Jerusalem, men det er en Gud i Himmelen som har den virkelige makten. Han har sin målesnor i hånden!
«Hør! Hør! Fly bort fra Nordens land, sier Herren. For jeg har spredt dere for himmelens fire vinder, sier Herren.»
Det siste århundret har jøder flyktet for sitt liv fra Europa, frastjålet alt de eide. En mengde jøder flyktet ut av tidligere Sovjet, ofte på mirakuløst vis. Mange av disse fikk ta med seg sine verdisaker.
«Hør! Sion, berg deg unna, du som bor hos Babels datter!
Omtrent alle jøder, ca. 800.000, har flyktet ut av arabiske og muslimske land fra de første årene etter 1948. De fleste rømte for sitt liv til Israel med kun en plastpose i hånden, frastjålet alt de eide.
«For så sier Herren, hærskarenes Gud: For sin æres skyld har han sendt meg til hedningefolkene som plyndret dere. For den som rører ved dere, rører ved hans øyesten.» Herren skal ta Juda til eie som sin arvedel på den hellige jordgrunnen. Han skal enda en gang utvelge Jerusalem.»
Hva vi kaller Vestbredden i dag, heter egentlig Judea og Samaria. Ordet «jøde» betyr en person fra Judeas fjell.
Israels Gud, folket og landet er uløselig knyttet sammen.
I 2000 år har folket levd i diaspora, men de har hele tiden båret på en lengsel etter Israels land. Sionismen satte ord på denne indre drivkraften etter å komme tilbake til sitt hjemland, til å kunne begynne et nytt liv i trygghet, og til å kunne tilbe sin Gud i Jerusalem. Jeg føler at denne sangen beskriver denne lengselen godt. Yamma Ensamble gir nytt liv til gamle jødiske folketoner. Serfardiske jøder gjennomlevde voldsomme inkvisisjoner i Spania: Jødene ble drevet av Gud tilbake til sitt land da tiden var inne.
På midten av 1800-tallet var tiden inne. Da hadde landet fått sine «sabbatsår». På grunn av pengemangel åpnet Det ottomanske riket opp for at jøder kunne kjøpe land i landområdet Palestina, noe jøder fra Jemen, Russland etc. benyttet seg av. Det bodde få mennesker i landet da, fordi det var en ødemark plaget av malaria og gresshoppesvermer. Det har alltid bodd jøder i Jerusalem, men da disse nye jødene kom og bygde opp landet, strømmet også arabere til landet. Malariasumper ble drenert, skog ble plantet etc.
For dem som er interessert i jødenes juridiske rett til landet, vil jeg anbefale å lese denne artikkelen av advokat Bjørn Hildrum. Hildrum har skrevet en bok om Israels folkerettslige krav på landet. Jødene fikk landet som en del av krigsoppgjøret etter 1. verdenskrig, da Det ottomanske riket ble pulverisert. Det er nå engang slik at vinnerne i en krig vinner land, så hvordan noen fortsetter å si at det eies urettmessig, er uforståelig. Det er ikke tilfelle for noen annen stat i verdenshistorien. Britene fikk ansvar for et midlertidig styre over landområdet som de kalte «Palestina». Styret skulle vare inntil jødene kunne overta landet, men før jødene overtok, ga britene over 70 % av landet til arabere. Den arabiske delen kalles i dag Jordan.
Israel ble en stat med rett på landet da jødene erklærte seg som en selvstendig nasjon 14. mai 1948. Araberne ble den gang tilbudt en tostatsløsning i jødenes 30 % av det opprinnelige Palestina, men i stedet for å takke «ja», gikk de til krig. I 1948 ble Israel angrepet av arabere fra Egypt, Syria, Libanon, Transjordan og Irak. Denne krigen resulterte i at vi fikk arabiske flyktninger, som senere kalte seg selv «palestinske flyktninger». UNRWA ble opprettet som en flyktningorganisasjon for arabere som hadde bodd i britisk Palestina i to år eller mer før 1948. UNRWA krever urettmessig «rett til å vende tilbake» for oldebarn etter flyktninger som hadde bodd i britisk Palestina kun i bare kort tid, i 2 år, fra 1946–48!!
De fleste mener at araberne gjorde en stor feil da de takket «nei» til tostatsløsningen. Det er denne feilen utenriksminister Espen Barth Eide vil rette opp i. Han vil at palestina-arabere som tidligere har takket «nei» til tostatsløsning en rekke ganger, skal få enda en ny sjanse. Han vil kommandere israelere til å ha tillit til folket som 7. oktober 2023 har gjennomført den verste pogromen mot jøder siden Holocaust.
I dag viser antisemittismen seg i form av antisionisme, som er et forsøk på å delegitimere jødenes rett til sitt eget land. Delegitimere israelske styresmakters rett til å beskytte egne innbyggere, og til å sikre egne grenser. Delegitimere land de har vunnet i forsvarskrig. For jøder har vel ikke lov til å vinne noen krig?
