Problemet med helseforetakene er at de opptrer som nettopp foretak. Merkelige avgjørelser minner om TV-serien «The Office». Helseforetakenes forklaringer er like dumme som forklaringene til Ricky Gervais’ rollefigur David Brent.
Problemet til David Brent er at han tar elendige valg. Forklaringene han koker sammen i etterkant er så pinlige at du sliter med å se på. Han sier bare masse greier i håp om at det skal blåse over.
Dette skriver kommentator Leif Tore Lindø i Stavanger Aftenblad. Han reagerer på at ansatte i Helse Vest flytter inn i de aller dyreste kontorlokalene i Stavanger.
Helseforetakene har blitt fortalt at de skal fungere som bedrifter, og merkelig nok ender dette med at de opptrer som bedrifter. Skyhøye lederlønninger, rådyre lokaler, konferanser på hyggelige reisemål, pengene renner ut, men pasientene sviktes.
Siden 2002 har deler av helsevesenet lignet på tannkostfabrikker, oljeselskaper, møbelbutikker og andre aksjeselskap. De har vært foretak. Henger du med? Bra.
Politikere lovte mer effektivitet og bedre bruk av pengene. Men resultatet er blitt det motsatte, godt hjulpet av papirflytting og bullshit-jobber, også kjent som New Public Management.
Det finnes ingen grenser for hvor mye penger man kan bruke på helsevesenet, som fremstår som et sort hull, skriver Lindbø. Det er dog nokså klart at å la leger og sykepleiere ta seg av pasientene er en bedre bruk av midlene enn å plassere dem på rådyre kontorer med meningsløse oppgaver.
Helse Vest har leid lokaler i i K8, dette nybygget som ikke har vunnet noen arkitekturpriser, men har rekordhøye leiepriser.
Der skal helsebyråkratene sitte og speide over Bredevannet mens de helseadministrerer foretaket.
Forklaringene fra Per Karlsen (økonomi- og finansdirektør) og Bente Aae (kommunikasjonsdirektør) i Helse Vest er velkjente og lite lovende. De bruker tulleord som «bærekraft, teamarbeid, samarbeid på tvers», og at man må «anerkjenne diskusjonen, viktig debatt, alle er like viktige, dyktige medarbeidere, bla-bla-bla»
Så skryter de av litt gjenbruk av møbler, og forventer tilsynelatende diplom for innsatsen.
Som Siri Hermo skrev det: Folkehelse er blitt butikk, en vare som kan omsettes i et marked. Pasientene er forandret fra klienter til salgsvarer.
Lindø er inne på noe lignende.
Når en krok av det offentlige får beskjed om å være et foretak, en bedrift, da begynner de kanskje å oppføre seg som om de var en bedrift.
Og. Det. Er. De. Ikke!
Helse Vest er like mye skattepengebetalt som Nav, Hompetitten barnehage og Hompetatten barneskole.
Nå koker det på SUS, hvor leger, sykepleiere og andre fotsoldater på ingen som helst måte signaliserer … økonomi, berekraft, produktivitet, samarbeid, trivsel, tilgjengelegheit og at det skulle vere tilstrekkeleg med både ope kontorlandskap og lukka kontor.
Vad fan får jag för pengarna? spurte den svenske næringslivlederen Leif Östling i 2017. Lindø stiller det samme spørsmålet.
Det offentlige trenger ikke være kjipe, men de skal være nøkterne. Bærekraften de burde tenke på handler ikke om gjenbruk av møblement, men tilliten til at Helse Vest bruker skattepengene på en nøktern måte.
Overlegene Tilde Broch Østborg og Anne Kristoff reagerer også på pengesløseriet.
– Jeg blir sjokkert og mektig irritert. Dette er en helt skamløs bruk av skattepenger, sa Broch Østborg til Aftenbladet.
Helseforetakene opptrer som foretak, private bedrifter i spinndyre kontorer. Pengene flyttes fra pasientene til heslebyråkrater og overbetalte ledere.
Vanlige folk må spare på alt, akkurat som virkelige private bedrifter trues med konkurs.
Så kommer David Brent-forklaringer om bærekraft.
Det holder ikke.
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.