Hyller med ost i Coop Prix-butikken på Oslo S 16. januar 2024. Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Det virker kanskje som en liten detalj, ettersom begge deler leder til et gradvis tap av kjøpekraft, men det utgjør en betydelig forskjell. Det endrer svaret på det påfølgende spørsmålet. Dersom vi kun baserer vår forståelse på at tapet i kjøpekraft kommer av økende priser, vil vårt neste spørsmål være hvorfor alle setter opp prisene sine. Bedrifter blir mistenkt for å forsøke å øke profitt­marginen sin, og grådige ansatte blir beskyldt for å jakte lønnsøkning. Alle lider tap som følge av økte kostnader, men hvorfor blir den primære årsaken alltid utelatt?

For å forstå hvordan vi endte opp her, må vi se litt tilbake i tid på endringen som ble gjort i definisjonen av inflasjon. Frem til midten av 1960-tallet, var inflasjon definert som «en endring i andelen av valuta i omløp i forhold til mengden edelt metall som utgjør nasjonens penger». Litt enklere forklart var det definert som en økning av mengden valuta i omløp. En større mengde valuta, som jakter samme mengde varer, fører til at man trenger flere enheter av denne valutaen for å kjøpe en bestemt vare. En økning i priser, om du vil.

På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet begynte nyansen rundt penger å forsvinne. Land etter land beveget seg vekk fra å ha sin valuta støttet opp av edelt metall (gull/sølv) i sine reserver. Denne gradvise prosessen, helt frem til den siste konvertibiliteten mellom amerikanske dollar og gull ble kuttet i 1971, førte til at ordet valuta og penger ble brukt om hverandre. Ikke lenger var en nasjons valuta støttet opp av harde eiendeler, og sirkulasjonen var ikke lenger begrenset.

Definisjonen av inflasjon har siden blitt endret til å definere en endring av priser. Den nye definisjonen, «en vedvarende økning i det generelle prisnivået», er mindre spesifikk og dekker konsekvensen av inflasjon istedenfor selve årsaken. Dersom du har en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, vil det kunne føre til en periode med økte priser. Denne balansen vil normalt gjenopprettes over tid når markedet finner nye løsninger.

En økning i sirkulasjonen av valuta som følger av penge­politiske tiltak, vil derimot ofte vedvare, noe som fører til en jevn svekkelse av verdien på valutaen og vedvarende økte priser. Ser man derfor over en lang nok tidshorisont, er det kun den originale definisjonen som forklarer tapet av kjøpekraft.

Et annet element som er viktig å ta med, er faktorene som er med på å presse prisene i motsatt retning. Over tid blir produksjonen av varer og tjenester gradvis mer effektiv, noe som reduserer tid og ressurser som kreves. Mer automatisering fører til behov for færre ansatte og lavere personal­kostnader. Bedre infra­struktur og mer effektive energi­kilder fører til kortere leveringstid og lavere transport­kostnader. Det finnes flere eksempler, og dette argumenterer imot at ting i seg selv blir dyrere over tid.

Norge er en ressursrik nasjon som har tatt historisk sunne penge­politiske avgjørelser, og det har ført til at vi over tid har hatt relativt lav inflasjon globalt sett. Land som Venezuela, Libanon og Argentina har derimot hatt så høy inflasjon at det ikke nytter å legge skjul på hva årsaken stammer fra. Innbyggerne har fått erfare tresifret årlig inflasjon og sett konsekvensene av en nasjon som ikke begrenser sirkulasjonen av sin valuta.

Dessverre for Norge er vi en del av det globale markedet, og avgjørelser utenfor vårt land påvirker oss. Selv med den nye definisjonen basert på KPI har vi hatt relativt høy inflasjon de siste fem årene, og nå har til og med nordmenn begynt å merke det på kroppen.

Global usikkerhet og en svak krone hjelper ikke Norge, og tross uttalelsene til Støre er det tvilsomt at det endrer seg med det første. Mannen i gaten får kanskje ikke gjort så mye med inflasjonen, men å anerkjenne de grunnleggende årsakene som ligger bak vil være en god start.

Kilder:
https://www.ssb.no/
https://www.imf.org/en/Publications/fandd/issues/Series/Back-to-Basics/Inflation
https://libertarianeurope.com/economics/the-real-meaning-of-inflation/
https://www.britannica.com/money/inflation-economics

 

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.