I EUs neste femårsplan står sikkerhet og industri i fokus, mens klima ikke er nevnt. Det har klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) stor forståelse for.

– EUs strategiske agenda slik den er formulert nå, er basert på den verden vi lever i. Og på en geopolitisk situasjon som dessverre gjør det helt nødvendig at sikkerhet rykker oppover på agendaen, sier klima- og miljøministeren til NTB.

I sin siste femårsplan, som utløper i år, satte EU det grønne skiftet aller øverst.

Det resulterte blant annet i en klimalov i 2021 som binder landene til å kutte 55 prosent av utslippene i 2030, sammenlignet med nivået i 1990, og være klimanøytrale i 2050.

I tillegg har EU vedtatt en omfattende lovpakke, «Fit for 55», som inneholder en rekke klimatiltak.

I den nye planen
, om skal gjelde fram til 2029, legges vekten derimot på blant annet forsvar og sikkerhet, industri og konkurransekraft, samt energi og migrasjon.

Klima er så langt ikke nevnt med et ord.

– Det betyr i og for seg at EU justerer kursen. Det har jeg forståelse for. Men jeg syns ikke vi kan lese det sånn at klima er blitt mindre viktig for EU, sier Bjelland Eriksen.

Det er talsperson for partigruppa De grønne i EU-parlamentet, Philippe Lamberts, helt uenig i.

– Det er helt utrolig, raser han.

Han mener at fraværet av klima i femårsplanen viser at de store partiene ikke bryr seg.

– De gjør ikke det. Hvis de gjorde det, ville klima blitt nevnt. I alle fall proforma, men ikke engang det bryr de seg med, sier han til NTB.

For trass i at det de siste fem årene er satt rekord i klimalovgivning, er EU langt fra i mål, mener han.

– La oss snakke om pesticider. Vannet vårt er infisert, jorda er infisert. Har vi håndtert dette? Absolutt ikke, sier Lamberts og trekker fram naturrestaureringsloven.

Loven er ansett som en av bærebjelkene i EUs grønne pakt, men for en måned siden snudde medlemslandene i siste sekund, etter at en avtale var forhandlet fram med parlamentet. Det er svært uvanlig.

Nå er framtida til loven, som skulle sikre restaurering av ødelagte vann- og landområder, helt uviss.

– Vi trenger en «Green deal» 2.0, sier Lamberts.

Bjelland Eriksen mener på sin side at det for EU nå handler mest om å få gjennomført alle klimalovene som er vedtatt.

– Veldig mye av det klimaregelverket som trengs for å fremme omstillingen vi ønsker å se i Europa i sommer, er allerede på plass. Og den kommer til å få lov til å virke framover.

– Og så er det ingen tvil om at samtidig som klimaplanen skal ligge fast, så må den gjennomføres på en måte som sikrer industriell konkurransekraft i Europa. At vi skal ha industribedrifter som kan utvikle seg, sier han.

Men én ting bekymrer Bjelland Eriksen.

– Det er en reell risiko for at man gjennomfører klimapolitikk på en måte som ikke kutter utslipp, men i praksis bare flytter dem til andre steder. Deler av utslippskuttene som vi har sett i Europa de siste årene, som i Tyskland, handler jo om at industrien stenger ned eller reduserer produksjonen sin, sier han.

– Den utfordringen opplever jeg at EU nå tar mer tak i enn før. Det tror jeg er klokt, for det er en reell utfordring som vi må klare å ta på alvor, sier klimaministeren.

(©NTB)