Regjeringens lovforslag om å tillate folk uten vekterutdannelse å jobbe med sikkerhet på norske flyplasser gir ingen mening.

Forslaget behandles i justiskomiteen i dag, onsdag. Opposisjonen er for en gangs skyld enig: Lovendringen må stanses, mener de.

Forslaget til endring av vaktvirksomhetsloven og -forskriften innebærer at folk som ikke direkte skal jobbe med sikkerhetskontroll av personer på norske lufthavner skal slippe vekterutdannelse.

Dette betyr i praksis at det stilles lavere krav til utdannelse for ansatte som «bare» sjekker kjøretøy, bagasje og gods- og vareleveranser som skal inn på flyene.

Spørsmålene presser på. Hvorfor går regjeringen inn for noe som åpenbart senker kompetansen til sikkerhetspersonellet på flyplassene? Er motivet å skape arbeidsplasser med lavere kompetansekrav der nye innvandrere kan komme ut i arbeid raskt?

Endringsforslaget kan ikke uventet spores tilbake til Brussel. Sikkerheten på våre lokale flyplasser påvirkes direkte gjennom EØS-avtalen og det krever tilpasninger i norsk lov.

I høringsnotatet beskriver departementet tørt hvordan avgivelse av norsk lovs suverenitet på feltet allerede er et faktum:

Etter en endring i securityforskriften i 2016 oppstilles det ikke lenger nasjonale krav til opplæring av sikkerhetspersonell. Kravene fremgår nå av det felleseuropeiske securityregelverket – forordning EU 2015/1998.

I praksis fremstår det som det eneste poenget med det nye forslaget er å avstå enda mer juridisk suverenitet til EU.

Regjeringen sparer ikke penger på å innføre slakkere kvalifikasjonskrav, og andre vektige argumenter er høringsnotatet fritt for. NHO Luftfart peker riktignok på at små, lokale firmaer på de mindre flyplassene har vanskeligere for å konkurrere med store aktører når utdannelseskravet til personellet er høyt.

Vi er helt for kortreiste arbeidsplasser, men er det virkelig riktig i dette tilfellet å gå på akkord med flysikkerheten for å nå målet?

Og hvor vanskelig er det egentlig for små firmaer å ansette noen som har fagutdannelse? Problemstillingen virker oppkonstruert. Timingen er også underlig, i en tid med økende internasjonale spenninger og stadig større terrorfare.

Det er Luftfartstilsynets oppgave å kontrollere flyplasspersonell opp mot EU-lovverket. Hvis det er EU som kommanderer norsk flyplassikkerhet blir debatt her hos oss fåfengt hvis Brüssel i fremtiden endrer lovverket sitt. Krever EU for eksempel mer opplæring i «grønn bærekraft», blir det slik. Luftfartstilsynet må bare følge opp slavisk lojalt.

Hvis lovforslaget går gjennom, frykter tillitsvalgte vektere på Værnes at Avinor vil kutte ytterligere i kompetansekravene i anbudsrundene.

Vekterne mener å ha sett en utvikling de siste 10-12 årene, der Avinor hele tiden strekker grensa.

– Vi er redde for at de som sitter og screener innsjekket bagasje og de som kjører maskiner i sikkerhetskontrollen ikke lenger trenger å være vektere. Grensa blir flyttet gang på gang, og vi frykter at det til slutt er servicemedarbeidere som skal gjøre det hele.

«Servicemedarbeidere» er en ny personellkategori som ikke trenger å være uniformerte eller bære synlig ID-kort.

Avarn Security Aviation AS, kuriøst nok med Stiftelsen Fritt Ord som en av sine største eierne, har brukt ytringsfriheten godt og sendt et godt høringssvar.

Firmaet skriver at hvis lovforslaget vedtas, vil ikke lenger sikkerhetspersonale trenge lovpålagt kompetanse om blant annet holdninger og etikk, konflikthåndtering, rapportering, førstehjelp, brannvern, HMS, egensikkerhet og risikoanalyse.

Foretakene som leverer sikkerhetsfolk trenger ikke lenger å bli registrert og fulgt opp gjennom et sentralt elektronisk register over godkjente vaktforetak i henhold til vaktvirksomhetsloven.

Forslaget handler om å unnta tjenester hvor personell kontrollerer andre elementer enn personer, fra loven. Dette til tross for at dette handler om inngripende kontroll av personers eiendeler eller interesser. Dette fremstår som underlig, da denne typen oppgaver nettopp faller inn under beskrivelsene av vaktvirksomhet slik den er definert og omtalt i Vaktvirksomhetsloven.

Avarn Security Aviation peker på en rekke konflikter mellom endringsforslaget og essensen i den eksisterende vaktvirksomhetsloven. De stiller blant annet spørsmål ved logikken i at det skal være krav til vekterkompetanse for personer som utfører kontroll av personer ved hjelp av en metalldetektorportal, mens det ikke skal være krav til vekterkompetanse for personer som overvåker eller patruljerer områder eller grenser med eneste formål å avdekke og håndtere situasjoner hvor personer krysser en grense.

Potensialet for situasjoner som krever korrekt og god håndtering av personer og konfliktsituasjoner, er mer sannsynlig relatert til uønsket atferd knyttet til overvåkning eller patruljering av områder eller grenser, enn til kontrollen som utføres i forbindelse av kontroll med metalldetektorportal

– Patruljering, hvor vaktpersonalets oppgave er å utfordre, anrope og håndtere personer/publikum som oppfører seg mistenkelig eller som oppholder seg på områder de ikke har autorisasjon til å oppholde seg, skiller seg ikke på noen måte fra situasjoner knyttet til «personkontroll», som altså foreslås at fortsatt skal være omfattet av loven, skriver Avarn Security videre.

40 av landets 43 flyplasser har ikke fast utstasjonert politi. Det er vekterne som utgjør sikkerheten og som skal hindre og håndtere farlige situasjoner hvis de oppstår. Det er ikke den norske stats oppgave å vanne ut sikkerhetssituasjonen på flyplassene ved å la færre kompetente vektere være på jobb til enhver tid.

Så lenge ikke staten kan, eller vil, stille politiressurser selv, er det innlysende at det nest beste alternativet er å styrke tilstedeværelsen fra fagutdannede vektere og opprettholde den sterke lovreguleringen på feltet, for å sikre maksimal sikkerhet og kvalitet fra de private tilbyderne.

Derfor må justis- og beredskapsdepartementet skrote lovforslaget i sin helhet.