Bushra Ishaq, lege og forsker ved MF vitenskapelige høyskole i Oslo, har sammen med Lars Østby, seniorrådgiver og tidligere forskningssjef ved SSB og Asbjørn Johannessen, førsteamanuensis ved Oslo Met, forsket på hvordan muslimsk religiøsitet påvirker helsen.

– Muslimsk religiøsitet er assosiert med god helse, lavere odds for en rekke sykdommer og en sunnere helseatferd, konkluderer Ishaq.

Forskerne valgte ut et representativt utvalg muslimer i Norge, 2661 troende i alderen 16-74, skriver Dagsavisen.

Forskerne hevder at det viste seg at jo mer religiøs man er og jo oftere man deltar på religiøse samlinger, desto lavere risiko har denne gruppa for å utvikle søvnvansker, psykiske problemer, nakke og ryggsmerter, og hjerte- og karsykdommer.

Samtidig har man lavere odds for å røyke og drikke alkohol. Alkohol er ikke tillatt i islam, men det er likevel flere muslimer i Norge som drikker.

Lege og forsker Bushra Ishaq er selv muslim. Hun ville derfor finne ut av hvordan muslimsk religiøsitet påvirker helse og atferd.

NRK uten bunnmål

– Det meste av forskningen om religion og helse er imidlertid utført i vestlige land, blant angelsaksere. Altså ikke-muslimer, forteller Ishaq, som sier videre at skepsisen til muslimer i vestlige land er stor.

– Bakgrunnen for denne studien var at antimuslimske holdninger vokser globalt, og det er flere antydninger til at slike holdninger også dessverre har et fotfeste blant enkelte helsepersonell. Og at medisinsk faglig forskning er preget av stereotypier og et negativt bilde av muslimer og islam, mener hun.

Flere studier viser at muslimer er den minoriteten som befolkningen i Norge er mest negative til, og viser størst grad av sosial distanse til.

Ishaq hevder at hensikten med studien ikke er å skrive ut religion på resept.

– Det vil undergrave etikken til og den profesjonelle rollen helsepersonell har som ikke skal legge seg opp i pasienters verdier, trosgrunnlag og personlig valg. Men helsepersonell kan og bør respektere pasientens identitet, som også inkluderer en religiøs identitet. Det innebærer også en aksept og rom for at pasientens selvstendige valg om religiøsitet kan brukes som en behandlingsstøtte, avslutter hun.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!