Drømmen om bofellesskap for en svensk familie ble sprengt i fillebiter. Dette melder SVT.
Tre generasjoner av samme familie kjøpte rekkehus ved siden av hverandre for å bo sammen. I oktober 2023 ble drømmen deres knust da en eksplosjon i et nabohus gjorde de tre rekkehusene ubeboelige.
«Det er total ødeleggelse. Det har vært en drastisk endring i livet», sier Michaela Zellman, som bodde i et av de ødelagte husene.
Bare siden begynnelsen av 2023 har Sverige opplevd 177 eksplosjoner. Kostnadene for det svenske samfunnet beløper seg til mange hundre millioner kroner.
Selv om forsikringsselskapene dekker en del av kostnadene, rammes uskyldige beboere ofte hardt økonomisk av de mange bombene. Mange av dem føler seg forlatt av den svenske staten.
«Det kommer til å koste. Man er ikke fullt ut dekket bare fordi man har forsikring», påpeker Frank Jansson, faren i familien som fikk drømmen om å bo sammen i rekkehusområdet i Hässelby knust av en stor eksplosjon i oktober.
«Jeg kommer til å miste minst et par hundre tusen», sier et annet familiemedlem som ønsker å være anonym. Hun bodde i et av husene som ble hardest rammet av eksplosjonen.
Økonomen Ingvar Nilsson, som tidligere har beregnet hva våpenvold koster det svenske samfunnet, sier at det finnes betydelige sekundære kostnader som ofte blir oversett i regnestykket.
«De indirekte kostnadene i form av sykdom, psykiske lidelser, tapt arbeidsinntekt og politietterforskning er absolutt i samme størrelsesorden, noen ganger mye høyere», tror Nilsson.
For familien som kjøpte tre rekkehus vegg i vegg i gaten der den voldsomme eksplosjonen i Hässelby fant sted, er framtidsplanene ødelagt.
«Nærheten til familien, det å ikke ha bestefaren sin i nærheten, som nå er gammel og trenger hjelp hjemme, er selvsagt et tap», sier Michaela Zellman.
Stockholm: «Jeg vil aldri kunne føle meg trygg her igjen», sier nabo etter bombe
SVT har analysert eksplosjonene og funnet ut hvor mange som var rettet mot boliger i 2023 og så langt i 2024.
Siden begynnelsen av 2023 har det blitt registrert 177 eksplosjoner i Sverige. 142 skjedde i 2023, pluss ytterligere 35 fram til 17. april 2024
Av disse har 122 sprengninger vært rettet mot bolighus, det vil si villaer, rekkehus eller boligblokker.
Noen av eksplosjonene har vært små. Andre har derimot vært svært kraftige bomber som forårsaket store ødeleggelser og kostet samfunnet hundrevis av millioner av kroner.
Boligselskapet i Fullerö nord for Uppsala, der en svært kraftig eksplosjon inntraff og ei kvinne omkom, anslår kostnadene for reparasjoner og renovering til 30-40 millioner svenske kroner.
Alarm etter voldsbølgen – stadig flere i Uppsala ønsker å forlate hjemmene sine
Og i rekkehuset som ble sprengt i Hässelby i fjor, er totalkostnadene beregnet til 40 millioner svenske kroner.
Eksplosjonen på Ådalagatan i Linköping 7. juni 2019 var den kraftigste bomben som har rammet Sverige på 20 år. Sjokkbølgen skadet flere blokker, og eksplosjonen rammet over 200 leiligheter. Bare sprengningen i Ådalagatan har kostet boligselskapet minst 79 millioner svenske kroner.
Marcus Andersson ble evakuert etter bomben på Ådalagatan. Plutselig sto han utenfor huset i et par sandaler og hadde nettopp blitt hjemløs. Han måtte bo på hotell i flere måneder og i en evakueringsleilighet i over ett år. Han fikk også 5000 kroner fra forsikringsselskapet for å dekke nødvendigheter som klær.
«Jeg måtte ofre helsen min for å klare hverdagen på den tida. Det var mye stress», forteller Marcus Andersson til SVT.
«Eksplosiv vold er veldig unikt for Sverige», uttaler Ardavan Khoshnood, kriminolog og førsteamanuensis ved Lunds universitet. «Ingen andre land i Vest-Europa, eller noe annet land i fred, har så store problemer med detonasjoner», forteller Khoshnood til SVT.
Mange av bombeangrepene er knyttet til pågående gjengkriger blant Sveriges minst 62.000 gjengkriminelle.
Det er fortsatt flere skyteepisoder enn bomber i Sverige. «Men eksplosjoner har alltid eksistert ved siden av skyteepisoder og har vært en annen måte for gjengene å vise sin makt på», sier Ardavan Khoshnood.
Flertallet av eksplosjonene i kriminelle miljøer er utført med sivilt sprengstoff, ofte stjålet fra byggeplasser.
«Vi har kunnet vise hvordan mangler i lovverk og håndtering av sprengstoff gir næring til de kriminelle gjengene med anleggsdynamitt», forteller Dagens Arbetes reporter Johanna Edström, som sammen med David Lundmark har undersøkt hvor sprengstoffet som brukes i sprengningene kommer fra.
Noen peker på manglende ressurser og kompetanse i kommunene som har ansvaret for tilsyn og tillatelser til å håndtere eksplosiver. I 2010 ble ansvaret overført fra politiet til kommunene.
«Mange mener at det er dette vi ser konsekvensene av i dag. Allerede den gang flagget høringsinstansene at dynamitt kunne havne i feil hender», uttaler Johanna Edström.