Norge er landet i EU med minst befolking, som bor mest spredt, og derfor er mest avhengig av samferdsel, billig energi og trygge samferdselsløsninger, og at man kan stole på at trafikken avvikles etter rutetabellen. Vi er også landet med de mest klimahysteriske politikerne, som systematisk har fjernet all risikovurdering fra offentlige prosjekter. Derfor kan trofaste og velfungerende ferger i Norge hurtig-utskiftes med eksperimentelle fartøy på strøm, hydrogen og ammoniakk – fordi ingenting kan gå galt med «det grønne skiftet».

Nå skal Norge bygge verdens to største hydrogenferger, naturligvis ved hjelp av subsidier fra skattebetalerne, og på fergebrukernes risiko: Torsdag ble det signert en kontrakt mellom transportselskapet Torghatten Nord og Myklebust Verft for bygging av to hydrogenferger som (naturligvis) skal bli verdens største – for lille Norge skal alltid være størst, først og best for å kurere både klimaet og norske politikeres mindreverdighetskomplekser.

Norge skal bli først og størst i verden på hydrogenferger

Hydrogenfergene skal frakte inntil 120 biler på Norges lengste fergestrekning mellom den viktige og svært utsatte ruta mellom Bodø, Værøy, Røst og Moskenes, samt strekningen Bognes–Lødingen. Disse eksperimentelle hydrogenskipene skal fylles med imaginær hydrogen produsert i Bodø til ukjent pris, noe som vil gjøre strømmangelen enda større i regionen. Men ulemper, usikkerhet og risiko har ingen plass i klimapolitikken, og derfor er Torghatten Nord-sjefen Marius Hansen udelt positiv og stolt.

– Vi har vært opptatt av å sikre kvalitet i alle ledd. Heldigvis trengte vi ikke å dra så langt for å få tak i et godt norsk verft som kan levere dette til oss, sier Hansen til NRK.

Hva denne optimismen bygger på, er mer usikkert, ettersom innføringen av andre «klimavennlige» ferger har vært forbundet med mange problemer. I tillegg må det være lov å stille spørsmål om hvordan man sikrer «kvalitet i alle ledd» når alt skal gjennomføres med et panisk hastverk: Allerede fra 2026 skal nemlig fergene stå klare til å frakte folk og biler over den lunefulle Vestfjorden, og alt dette er naturligvis fullstendig unødvendig, ettersom de nåværende fergene fungerer fint:

I 2012 satte Torghatten Nord inn fire nye gassferger på sambandene for å redde klodens klima – men et gjennomgående trekk ved all miljøaktivisme er at det aldri blir bra nok. Aldri. Så nå skal nye eksperimentelle skip settes inn, og som alltid fullstendig uten bakenforliggende risikovurderinger.

Eneste grunn til å påføre samfunnet slik usikkerhet og slike enorme kostnader, er er angivelig å spare utslipp av latterlige 26 tonn med plantenæring i året. Men naturligvis blir utslippskuttene i realiteten de samme som for Melkøya: Null, niks og nada. Gassen som nå brukes på dagens ferger, vil nemlig bli brent et annet sted i verden når hydrogenfergene settes inn. Med hykleri og selvbedrag skal jorden reddes!

Full fest for subsidier og et samferdselseksperiment som ikke kan feile 

For verftet er det naturligvis kakefest og full oppbemanning, og alle synes eksperimentet og hastverket er «spennende». Det er også full fest på land, uten at noen får lufte det minste fnugg av bekymringer eller tvil, for dette betyr masse byggeaktivitet for infrastruktur som skal håndtere enorme mengder lunefullt hydrogen – som ikke bare er ekstremt dyrt, det er også ekstremt uhåndterlig og krever et omfattende sikkerhetsregime som Norge ikke har, og som ingen har tenkt på.

Selv ikke Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har vurdert farer og risiko ved dette, fordi det kan skape tvil om «grønt skifte» og de skjødesløse skrullingene som styrer Norge med grønne tvangstanker. At noe kan gå galt med dette panikktiltaket, har ikke engang streifet en eneste hjernecelle i denne loopen av klimaaktivisme, hvor kommersielle samferdselsaktører plutselig går fra profitthensyn til å bli politiske aktører som skal oppfylle politikernes selvpålagte klimamål – som uansett vil mislykkes.

Politikere har bestemt at hydrogen er fremtiden

Passasjertrafikk med hydrogen over en så lang og farlig strekning, er ikke utført noe annet sted i verden, og det innrømmer aktørene selv – men det bekymrer dem ikke. Tvert om er politiske hydrogenskip allerede erklært så vellykkede at rederiet Halten Bulk AS har fått 142 millioner i støtte fra Enova for å bygge to store hydrogendrevne skip for oljenæringen som skal operere langs hele norskekysten. Hva kan gå galt?

Vi som ikke lider av klimahysteri og derfor har et snev av voksen ansvarlighet, er ikke like optimistiske. Troen på hydrogen som «fremtidens utslippsfrie energibærer» kommer nemlig ikke fra fagfolk eller ingeniører – det er et fantasifoster bestilt og erklært en suksess av politikere som ikke kan det dugg om realfag eller hydrogen.

En kilde til å bli betenkt er NASA, som er den eneste aktøren i verden som har brukt hydrogen som drivstoff i storskala gjennom flere tiår … og da som rakettdrivstoff fordi hydrogen er veldig, veldig, VELDIG eksplosivt og farlig. Hvis man leser NASAs manual for håndtering av slike mengder hydrogen, forstår man automatisk at dette er galskap å innføre som hverdagsløsning i samfunnet.

Likevel er det ikke gjort noen risikovurderinger. Det er bare vedtatt at det skal virke og bli hundre prosent suksess. Og siden fagfolk systematisk svikter sin profesjon gjennom hverken å advare eller stoppe politikere, er det bare å kjøre i vei for skattebetalernes penger – slik vi så under innføringen av batteribusser i Oslo. Klimapolitikken har ikke kostet liv ennå, men det er bare et tidsspørsmål. Dessuten er det sikkert verdt det når man skal redde hele kloden.