Myndighetene er ikke klare for volden Trump kan slippe løs, skriver USA-korrespondent Helle Lyng Svendsen i Nettavisen.

Samtidig viser en stor studie fra tre liberale universiteter at Demokratene og ikke-hvite amerikanere er mer tilbøyelige til å støtte politisk vold og mord enn Republikanere og hvite.

Nettavisen skriver:

– USA må forberede seg på det verste, advarer Harvard-professor og sikkerhetsekspert Juliette Kayyem.

– Før jul var 83 prosent av amerikanere bekymret for trusselen politisk vold utgjør. To av tre var bekymret for at en lignende episode som 6. januar 2021 kan skje igjen.

Samtidig tror en av fem amerikanere at politisk vold kan være en del av løsningen, skriver Svendsen. Det ifølge en meningsmåling  fra venstrevridde PBS og NPR, begge delvis statsfinansiert.

PBS setter fokus på at 28 prosent av Republikanerne er helt enig eller enig i påstanden om bruk av vold, og det gjør også Nettavisen. Ingen andre velgergrupper er nevnt og kjempestore tall brukes så også svaksynte får det med seg.

Ser vi nærmere på meningsmålingen så mener 20 prosent av amerikanerne at vold er løsningen. PBS og NPR har funnet at Demokratene er minst sannsynlige til å tro a vold er løsningen, med 12 prosent.

At republikanerne er mer enn dobbelt så «voldelige» i tankene og handling som Demokratene er tall som ikke burde overraske noen, for det er historien vi har blitt fortalt i årevis av liberale medier.

En historie som viser seg å være falsk, men som likevel spres av gammelmedia for de vet at hvis en løgn blir gjentatt ofte nok, blir den til slutt en sannhet.

Den virkelig sannheten er at det prosentvis er svært få amerikanere som støtter politisk vold og at det faktisk er flere Demokrater enn Republikanere som mener at vold er løsningen – også når det gjelder drap.

Studie: De fleste amerikanere støtter ikke politisk vold

Til tross for politisk ordveksling om en ny borgerkrig, er støtten til politisk vold blant amerikanerne fortsatt svært lav, skriver Amy Olson i tidsskriftet til Dartmouth College.

Olson viser til en omfattende rapport fra Polarization Research Lab (PRL) basert på 73.300 intervjuer på YouGov-plattformen i løpet av de siste 15 månedene, inkludert 3.500 i januar.

PRL har altså kartlagt nesten 75.000 respondenters støtte til politisk vold, i motsetning til rundt 1000 som er det mest vanlige i en politisk meningsmåling som den nevnt ovenfor.

PRL er en forskergruppe som består av de fremste forskerne på feltet ved Dartmouth College, Stanford University og University of Pennsylvania, og som bruker vitenskap i studiet av polarisering og partipolitisk fiendskap. Forskningsgruppen ledes av Sean Westwood, førsteamanuensis ved Dartmouth.

I denne saken er det viktig å nevne at disse universitetene er liberale laboratorieskåler. Ved Stanford er 11 prosent av studentene konservative, 16 prosent er moderate og resten er liberale eller veldig liberale. Tallene for UPenn er omtrent det samme. I 2020 stemte 82 prosent av studentene ved Dartmouth på Joe Biden.

Amerikanerne har en fundamentalt feilaktig forståelse av støtten til vold i partiene, sier Westwood som har skrevet rapporten:

– Det er en utbredt oppfatning at politisk vold er noe som kommer til å ødelegge fundamentet for det amerikanske demokratiet, men dataene våre viser at dette er langt fra sannheten.

– Demokratene tror at 45,5 % av Republikanerne støtter politisk mord, noe som er 20,7 ganger høyere enn det dataene våre viser. På samme måte tror Republikanerne at 42 % av Demokratene støtter politisk mord, noe som er 25 ganger høyere enn det som er realiteten.

– Det er en stor uoverensstemmelse mellom amerikanernes oppfatninger av den andre siden og virkeligheten i amerikansk politikk.

For å bruke Westwoods ord: Det er en  stor uoverensstemmelse mellom norske mediers fortelling om USA og virkeligheten i amerikansk politikk og samfunn.

Sosiale medier og pressen provoserer til vold

Støtten til enhver form for partipolitisk vold er lav, ettersom 3,3 prosent av befolkningen støtter voldelige forbrytelser som overfall eller ildspåsettelse mot politiske motstandere – omtrent 4 av 100 amerikanere.

Støtten er imidlertid 0,6 prosentpoeng høyere blant Demokratene enn Republikanerne, henholdsvis 3,9 prosent og 3,3 prosent, skriver Westwood.

Når det gjelder politisk motiverte drap, er tallene igjen høyere for Demokratene. Omtrent 2 av 100 støtter politisk motiverte drap – Demokratene ligger på 2,1 % og Republikanerne 1,8 %.

Oppslutningen om politisk vold endrer seg over tid, noe som gjør det viktig å fortsette målingen. I syv av de siste 15 månedene har Demokratenes oppslutning om vold vært betydelig høyere enn Republikanernes, skriver Westwood.

I slutten av 2022 var tallene for Demokratene ca 45 % høyere enn Republikanerne. Demokratenes støtte til politisk vold har siden gått ned, men er fortsatt noen hakk høyere enn Republikanerne.

Svingninger, selv om de er minimale, kan føre til at de som allerede er tilbøyelige til å utøve vold, ser et momentum i mediedekningen, sosiale medier eller ord fra folkevalgte som kan fremprovosere en tragedie, mener forskerne.

Bare fordi du sier at du støtter politisk vold, betyr ikke det at du selv kommer til å begå en voldshandling, sier Westwood. Men vi må fortsatt være oppmerksomme på problemet, sier forskeren. Hvis motsetningene mellom partiene fortsetter å skape splittelse i samfunnet, kan det fort bli verre.

Flere ikke-hvite amerikanere støtter vold

Forskerne fant at støtten til politisk vold er særlig konsentrert blant unge, velutdannede, velstående og menn. Stikk i strid med forventningene fant de at støtten er større blant ikke-hvite amerikanere enn blant hvite amerikanere, skriver Westwood.

Noen av funnene:

De som er under 30 år, støtter politisk vold tre ganger så ofte som de som er over 30 år.

Menn støtter politisk vold 2,2 ganger oftere enn kvinner.

Ikke-hvite støtter politisk vold 1,4 ganger oftere enn hvite.

Personer med inntekt over gjennomsnittslønnen støtter politisk vold 1,4 ganger mer enn personer med inntekt under gjennomsnittet.

De som ikke har universitets- eller høyskoleutdanning, støtter politisk vold 1,4 ganger oftere enn de som ikke har utdanning.

MAGA-republikanere støtter politisk vold 1,2 ganger mer enn andre republikanere.

Den siste statistikken ville vært det eneste liberale medier hadde rapportert om, hvis de brukte denne studien som kilde.

Det er interessant at forskerne hadde ventet at hvite støttet politisk vold i større grad enn svarte eller brune.

Vi som har sett BLM- og Antifa opptøyene få fritt spillerom i månedsvis – og nå pro-palestinske opptøyer – trenger ikke forskning for å forstå sannheten.

Nettavisens kilde oppfordret selv til vold

Vi trenger ikke gå lengre enn til Nettavisens hovedkilde for å finne eksempler der liberale oppfordrer til vold.

Det var Harvard-professor og sikkerhetsekspert Juliette Kayyem som skrev i The Atlantic at myndighetene ikke er klare for volden Trump kan slippe løs.

The Atlantic, som er enda lenger til venstre for NPR og PBS, har merket Kayyems kommentar for ideas – ideer.

Den er ikke bygd på fakta, bare hennes egne idéer i hjernen hennes der Trump og MAGA lever rentefritt.  Men det gjør ikke noe for norske medier så lenge det støtter historien om den voldelige høyresiden i USA.

Hadde Nettavisen gjort litt research hadde de funnet at Kayyem med arabiske røtter og som var sikkerhetsekspert i Obama-administrasjonen har hatt sitt eget kontrovers når det gjelder politisk vold.

I 2022 ble CNN-analytiker Kayyem anklaget for å be folk å ta loven i egne hender og oppfordre til vold mot lastebilsjåførene i Freedom Convoy-aksjonen i Canada.

Kayyem, tvitret om et bilde som viste lastebiler som skapte kø på Ambassador Bridge, som forbinder USA og Canada.

Hun kalte Freedom Convoy-aksjonen for et økonomisk og sikkerhetsmessig spørsmål og oppfordret til skjære opp dekkene, tømme bensintankene, arrester sjåførene og flytte lastebilene.

Kayyem fikk massiv kritikk for tweeten, men ga seg ikke og gjorde vondt verre da hun svarte:

– Tro meg, jeg kommer ikke til å gå tom for måter å få dette til å gjøre vondt: si opp forsikringen deres, suspender førerkortene deres, forby alle fremtidige sertifiseringer for lastebilsjåfører osv.

– Har vi ikke lært noe? Slike ting får grobunn når det ikke får noen konsekvenser.

Kritikken lot ikke vente på seg og senere den kvelden tvitret hun at ordene hennes hadde blitt brukt av andre til å antyde at hun oppfordrer til vold, noe hun påsto hun ikke gjorde. Folk har frihet til å protestere, skrev hun.

BLM-opptøyene var ille, men det var ikke et opprør

Juliette Kayyem var ikke så frittalende om BLM- og Antifa-opptøyene og da president Trump ba om å påberope seg opprørsloven, så han kunne bruke det amerikanske militæret tiil å stanse opptøyer over hele landet, sa Kayyem:

– Opptøyene forleden kveld var ille, men det var ikke et opprør –systemet var ikke i ferd med å bryte sammen, vi befant oss ikke i en eksistensiell krise.

– Dette var plyndring og opptøyer, men det var bare mange mennesker som brukte sine rettigheter i henhold til ytringsfriheten, og en veldig liten minoritet av dem var idioter.

Den lille minoriteten av idioter førte til enorme materielle skader, som ble anslått til opptil 2 milliarder dollar, voldelige angrep og minst 25 dødsfall.

BLM-protester, Los Angeles, 30. mai, 2020. Foto: Shutterstock.

Kayyem som jobbet som terrorekspert under Obama-administrationen har sagt at voldelig hvit ekstremisme er USAs største terrortrussel.

Vi husker alle terrorangrepene på amerikansk jord da Obama var president. I 2016 spurte Kayyem hvorfor amerikanerne er så redde for IS når det er mer sannsynlig å bli drept av at TVn faller ned eller klimaendringer enn å bli drept av terrorister.

Som i dag, lette de også den gang etter terror in all the wrong places.

En perfekt kilde for Nettavisen og ellers landets liberale tidsskrifters falske nyheter om politisk vold i USA.

Kjøp «Europas underlige død» her.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.

Les også