EUs nye bygningsdirektiv som kunne rammet norske huseiere, er vedtatt i en sterkt utvannet form. Det hører med til sjeldenhetene at vedtak gjort i ministerrådet blir reversert. Men motstanden ble for sterk.

Før jul ble EUs ministerråd og EU-parlamentet enige om det såkalte Byggenergidirektivet. Der het det opprinnelig at de 15 prosent dårligste bygningene skulle renoveres til en «minimum energistandard».

Men da saken skulle endelig vedtas i Ministerrådet fredag, satte flere land seg på bakbeina.

Fra drama til kompromiss

Italia og Ungarn stemte imot den endelige teksten, mens Kroatia, Tsjekkia, Sverige, Slovenia og Polen avsto fra å stemme, ifølge Energi & Klima , som først omtalte saken.

Dramatikken endte i et kompromiss om at det skal settes en referanse for hvert EU-land, noe som gir medlemsstatene en større frihet til egne tilpasninger.

Dette regnes som en klar utvanning av direktivet, som har som mål å redusere klimagassutslippene. I EU står bygg for 36 prosent av utslippene, blant annet fordi mange eldre bygg varmes opp med fossilt brensel.

Byggenergidirektivet er merket som EØS-relevant og vil derfor også omfatte norske bygg. Tidligere versjoner av loven er allerede tatt inn i EØS-avtalen.

Noe har skjedd i forholdet mellom medlemslandene og det mektige ministerrådet.

Det hører med til sjeldenhetene at Ministerrådet snur etter at det er oppnådd enighet med parlamentet. De endelige vedtakene er regnet som en mer formell prosedyre.

Men de siste månedene har dette skjedd flere ganger. Blant annet er skjebnen til den viktige naturrestaureringsloven helt uviss etter at Ministerrådet plutselig har snudd i saken. (NTB)