Iran gikk til angrep mot Israel lørdag kveld med hundrevis av droner og raketter. Angrepet er det første etter mer enn 40 år med fiendskap og vekker bekymring for ytterligere eskalering av krisen i Midtøsten.
– For kort tid siden sendte Iran ubemannede luftfartøy fra sitt territorium mot Israel, sa IDF-talsperson Daniel Hagari like etter klokken 22 norsk tid lørdag.
Det ble hørt luftvernsirener en lang rekke steder, blant dem nord i Israel, sør i landet, nord på den okkuperte Vestbredden og ved Dødehavet nær grensa mot Jordan. Innbyggere ved de okkuperte Golanhøydene, som grenser til Syria og Libanon, ble beordret til å søke tilflukt.
Det samme ble innbyggerne i byene Nevatim, Dimona og Eilat i sør. Det var høye smell over Jerusalem.
IDF opplyser til den israelske avisa Haaretz søndag morgen at det ble sendt mer enn 300 raketter og droner. Tidligere har de omtalt det som en «sverm av drapsdroner, krysserraketter og ballistiske raketter».
Hagari omtaler angrepet som en «alvorlig og farlig eskalering». Iran sendte blant annet ballistiske raketter mot mål inne i Israel, men skadeomfanget etter angrepet er ifølge IDF relativt lite.
Israel melder om en alvorlig såret jente på sju år og skader på et militæranlegg. Hundrevis av droner skal ha blitt skutt ned med hjelp fra USA, Storbritannia og Jordan.
På spørsmål om Israel vil besvare angrepet, svarte Hagari lørdag kveld at militæret «gjør og vil fortsette å gjøre hva enn som trengs for å verne om sikkerheten til staten Israel».
Israels statsminister Benjamin Netanyahu advarte tidligere om at «dem som skader oss, vil vi skade».
Irans Revolusjonsgarde opplyste til statlige medier at de avfyrte flere titalls droner og missiler mot «spesifikke mål» i Israel. Angrepet er det første fullskala-angrepet mot Israel fra Iran, trass flere tiår med fiendskap siden den islamske revolusjonen i Iran i 1979.
Angrepet kommer som «svar på de nylige forbrytelsene til sionist-regimet», heter det i en uttalelse fra Revolusjonsgarden gjengitt av det tyske nyhetsbyrået DPA.
Iran har lovet å gjengjelde det de mener var et israelsk angrep mot det iranske konsulatet i Damaskus 1. april, der sju medlemmer av den iranske Revolusjonsgarden ble drept.
Tusenvis samlet seg i Irans hovedstad Teheran for å vise sin støtte etter angrepet mot erkefienden, melder AFP.
Der ropte de «død over Israel!» og «død over USA!» kort tid etter Revolusjonsgardens kunngjøring om at angrepet var i gang.
Andre veivet iranske og palestinske flagg. Også i Irans tredje største by Isfahan og i Kherman sør i landet var det demonstrasjoner. En av generalene som ble drept i Damaskus-angrepet, er begravet i Isfahan, mens Qasem Soleimani, den tidligere lederen for Revolusjonsgardens elitestyrke, er gravlagt i Kherman. Soleimani ble likvidert i et amerikansk angrep i Bagdad i 2020.
Biden avbrøt en tur til hjembyen Delaware mens bekymringen for et angrep økte, og nyheten om at det var i gang, kom mens han var i helikopter på vei til Washington. Der samlet han lørdag kveld sitt nasjonale sikkerhetsråd til krisemøte med blant annet forsvarsminister Lloyd Austin, utenriksminister Antony Blinken og CIA-sjef Bill Burns.
– USA står sammen med det israelske folket og støtter deres forsvar mot disse iranske angrepene, heter det i en uttalelse fra Det hvite hus.
Netanyahu samlet lørdag krigskabinettet sitt, før han snakket med USAs president Joe Biden på telefon.
Etter samtalen fordømte Biden angrepene på det sterkeste, og han varsler at han vil kalle inn de andre lederne i G7-landene for å koordinere en felles respons med dem.
– Jeg har akkurat snakket med statsminister Netanyahu for å understreke USAs ubrytelige forpliktelse til Israels sikkerhet, sier Biden i en uttalelse. Videre roser han Israel for å ha «demonstrert en bemerkelsesverdig evne» til å slå tilbake angrep.
– I morgen vil jeg samle mine felles G7-ledere for å koordinere en samlet diplomatisk respons på Irans forferdelige angrep, sier han videre.
Både houthiene i Jemen og libanesiske Hizbollah var med på det iranske angrepet mot Israel natt til søndag.
Libanons statlige nyhetsbyrå melder om tunge israelske luftangrep mot flere områder sør i Libanon etter det iranske droneangrepet. Hizbollah melder å ha sendt «flere titalls» raketter mot Golanhøydene. Skadeomfanget er uklart.
AFP siterer videre sikkerhetsselskapet Ambrey på at houthiene sendte droner mot Israel, og at dette er koordinert med Iran. Trolig ble de sendt for å nå Israel samtidig, og israelske havner anses som mulige mål, heter det videre.
AFP gjengir videre en melding fra det iranske nyhetsbyrået om at angrepet er «komplekst» og involverer iranske allierte i Jemen, Libanon og Irak. Videre heter det at «angrepet kom ikke bare fra Iran, regimet ble straffet fra fire retninger».
Iran støtter begge gruppene. Houthi-opprørerne har stått bak en lang rekke angrep mot skipsfarten i Rødehavet, som de sier er i solidaritet med palestinerne på Gazastripen.
Israel har bedt om hastemøte i Sikkerhetsrådet om angrepet. Landet ønsker en fordømmelse av Irans angrep, og at Revolusjonsgarden skal bli definert som en terrororganisasjon.
– Det iranske angrepet utgjør en alvorlig trussel mot global fred og sikkerhet, og jeg forventer at Sikkerhetsrådet benytter seg av alle tilgjengelige virkemidler for å ta konkret grep mot Iran, skriver Israels FN ambassadør Gilad Erdan på X.
Møtet skal finne sted klokka 16 lokal tid, altså klokka 22 norsk tid søndag kveld.
Flere fordømmer angrepet, blant dem Storbritannia, Frankrike, Danmark, EU og Norge.
– Dette vil ytterligere forverre en allerede ekstremt ustabil situasjon. Vi må forhindre ytterligere eskalering av volden i Midtøsten, skriver utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) på X.
Han omtaler angrepet som «ulovlig og farlig» ber alle parter «utvise maksimal tilbakeholdenhet».
EUs utenrikssjef Josep Borrell sier at unionen «sterkt fordømmer det uakseptable iranske angrepet mot Israel».
– Dette er en uhørt eskalering og en alvorlig trussel mot sikkerheten i regionen.
FNs generalsekretær António Guterres sier at han er dypt bekymret for faren for en «katastrofal regional eskalering». Videre oppfordrer Guterres partene til å utvise maksimal tilbakeholdenhet for å unngå «enhver handling som kan føre til storstilte militære konfrontasjoner på flere fronter i Midtøsten».
– Jeg har gjentatte ganger understreket at verken regionen eller verden har råd til en ny krig, sier han.