Torsdag formiddag mottok utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) den nye EØS-utredningen fra Fellesforbundets Line Eldring, som er leder for samfunnspolitisk avdeling. I Hurdals-plattformen fikk Fellesforbundet gjennomslag for å utrede Norges tilknytning til Europa, og siden regjeringen visste at resultatet ville bli positivt, var det bare å sette i gang. Som bestilt konkluderer utredningen med at EØS fungerer helt glimrende, og ethvert forsøk på å endre avtalen vil være udelt negativt. Og naturligvis tar ikke utredningen for seg de massive endringene som har skjedd siden avtalen ble undertegnet mot folkets vilje og demokratiets flertall.

Eliten som styrer Norge på vegne av EU vil nemlig ikke ha noen forandring. EU er strålende fornøyd med deres innsats for å gjøre Norge til en EU-koloni, og har full kontroll over sine lydige klakører i regjering, Storting og departementer. Derfor trenger heller ikke den norske EU-femtekolonnen å forholde seg hverken til fakta, folket eller endringene som gjør EØS-avtalen til en enveiskjøring mot avvikling av selvråderetten og nasjonal kontroll. Det er nesten uhyggelig hvordan en fremmed aktør kan få så mye makt over Norge uten et opprør i folket, og uten engang en ærlig debatt.

EØS er ingen handelsavtale, det er et EU-medlemskap by proxy

Prinsippet bak EØS-avtalen er at Norge får tilgang til EUs indre marked mot at Norge godtar EUs lover og regler på områdene som avtalen omfatter – altså absolutt alle områder. EØS innebærer i praksis at hvis Norge meldte seg inn i EU i morgen, ville vårt forhold til EU fått null endring. Alt ville vært på prikken likt, foruten at EU-fanen ville trone over det norske flagget, shitcoin-kronen vår ville blitt strøket over natten til fordel for euro, og landet vårt med like mange innbyggere som en europeisk storby ville endelig fått stemmerett i EU – hvilket ville innebære fortsatt absolutt ingenting å si, fordi vi er en lilleputtstat.

Norge er altså medlem av EU by proxy. Men det er fortsatt ikke nok for EU-klakørene. Norge skal bli fullt medlem av EU uansett hva folket måtte mene, og målet med EØS er å gjøre det så likt medlemskap som mulig, så folk trettes ut og til slutt gir opp både motstanden og selvråderetten. Da kan nemlig alle femtekolonnistene få seg jobber og posisjon i EU, og det er tross alt det viktigste. Derfor er slike utredninger så viktige: I ettertid danner de «bevis» som man alltid kan peke tilbake på.

Mot dette står en splittet opposisjon, samt organisasjoner som Nei til EU, som er overtatt av venstreradikale og skyr alt tverrpolitisk samarbeid – noe som har ført til at organisasjonen har mistet enormt med medlemmer gjennom alle år hvor medlemstallet logisk sett burde eksplodert. Så noen gjør en heller dårlig jobb. Alt i norsk politikk er nemlig delt i høyre- og venstreaksen fra fortiden, fordi det fortsatt er nyttig for Høyre og Ap.

Vil ha en debatt om EU-medlemskap, men ikke om hva EU har blitt

Utredningen «Norge og EØS: Utvikling og erfaringer» analyserer Norges erfaringer med EØS-avtalen, og konsekvensene av tilknytningen til EU, de mange og mektige byråene og direktivene som renner ut fra Brussel, så som ACER. Naturligvis går man god for alt rundt det europeiske kraftmarkedet, siden dette tross alt er et politisk bestillingsverk som anbefaler «mer av alt, raskere» for all tilpasning til EU. Fordi parhestene Arbeiderpartiet og Høyre vil det.

Konklusjonen fra utvalget er at EØS-avtalen gir Norge, norsk næringsliv og norske borgere fordeler som andre og mindre forpliktende avtaler ikke kan matche – uten at dette er sannsynliggjort på noen måte. Sveits signerte nemlig en avtale med EU samtidig med avtalens tilblivelse, og de har klart å bevare sin selvråderett og sitt direktedemokrati, uten å ha dårligere vilkår enn Norge, og uten å ha blitt en logrende og ynkelig koloni overfor EUs ansiktsløse byråkrati.

Da EU-politikeren Barth Eide mottok utredningen, påsto han at EØS-avtalen har tjent Norge godt i 30 år, og at utredningen «kommer på et viktig tidspunkt fordi verden, Europa og Norden er i en brytningstid, samtidig som utviklingen i EU går stadig raskere.» Det har han sannelig rett i, men det han ikke sa noe om, er Norge som selvstendig nasjon, for hvem bryr seg vel om dét når man vil være storkar i EU? Logre-logre.

Debatten vi burde hatt

Hovedproblemet er at ingen av de norske EU-politikerne vil diskutere hvorvidt denne «utviklingen som går stadig raskere», faktisk går riktig vei, om den er til beste for Norge eller borgere i EU. De vil ikke diskutere hva sluttresultatet av alle disse raske endringene vil bli, og hvorvidt en annen samarbeidsform vil gagne Norge som selvstendig nasjon bedre. De vil ikke diskutere om EU er godt eller dårlig styrt, og de vil ikke forholde seg til hva EU har utviklet seg til, og enda verre: er på vei mot.

Alt dette er en total ikke-debatt som aldri må få slippe løs – men det er nettopp den debatten Norge trenger fordi EU-politikerne har begått så mange forferdelige tabber de siste ti årene: Migrasjonen er ute av kontroll fordi man aldri opprettet kontroll med yttergrensene. Klimahysteriet er ute av kontroll fordi man forsøker å gjennomføre en «energiomstilling» som aldri har vært teknisk eller økonomisk mulig. Prisene og kostnadene er ute av kontroll. Islam er aldri under kontroll.

Økonomistyringen er elendig, demokratiske rettigheter forvitrer raskt, initiert av hatpratlover og pandemilover, og nasjonale behov blir overkjørt med «one-size-fits-all» politikk som tvinger EU-land til ren selvskading. Samtidig øker samrøret med politiske og private interesser som kaptitalkrefter og WEF, mens ansiktsløse og uvalgte byråkrater blir stadig mektigere og EU får stadig tydeligere trekk av et klassisk imperium. De er ikke der ennå, men det er vanskelig å argumentere for at pilene ikke peker i den retningen. Og hvem er egentlig tjent med dét?

Er dette bra? Går det riktig vei? Er dette lurt å binde seg til? Når skal EU-tilhengerne akseptere å diskutere alt dette? Når skal de ta de mange og åpenbart farlige negative sidene ved EU-utviklingen inn over seg og bli med på en redelig demokratisk debatt om det, i stedet for å late som om de massive interne feilslutningene og problemene i EU ikke finnes? Vel: aldri, fordi Støre, Barth Eide, Solberg og resten av EU-eliten jobber for EU, FN, WEF og alle andre land i verden, samt kompisene sine i næringslivet, og ikke for Norge og norske borgere.

En av drivkreftene bak bestillingsverket fra Fellesforbundet, er at Senterpartiet ønsker en handelsavtale med EU i stedet for et overnasjonalt diktat som EØS-avtalen i praksis er. Med Norges betydelige makt innen energi bør nemlig EU ligge på knærne foran Norge i stedet for omvendt, men igjen: Norge er styrt av mennesker på jakt etter personlige fordeler, og ikke etter hva som er best for Norge. Og PS: Hvis de ikke liker å bli omtalt som en femtekolonne for fremmede makter, så kan de slutte å oppføre seg som det.

De vil ha en ny EU-avstemning. Dét vil ikke nordmenn. 

Det endelige målet for EU-imperiets femtekolonne i Norge er naturligvis at EØS skal oppheves og endelig erstattes av fullt medlemskap, under argumentet «vi er allerede medlem, bare uten stemmerett» – noe som bare avslører hvor forferdelig EØS-avtalen egentlig er. Dette er ingen «handelsavtale» lenger, og hvem pokker ga den politiske eliten rett til å gjøre Norge til et lydrike av EU etter to folkeavstemninger som sa nei?

Nordmenn har ikke blitt noe mer positive til EU med årene heller. Nordmenn flest ser nemlig hvordan EU utvikler seg mot et stadig større antidemokratisk monster, som vil detaljstyre absolutt alt i samfunnet gjennom skrullete direktiver, aktivisme, kunnskapsløshet, korrupsjon og fanatisme, og nordmenn liker det mindre og mindre. Det er derfor EU-motstanden er så bunnsolid i Norge. Norske EU-politikere hevder med det at «EU-debatten er kneblet», men det er den ikke: Det er bare ingenting å diskutere.

Sånn sett har EØS-avtalen som politisk verktøy spilt fallitt. Den avslører alt som er galt med EU, og det gjenstår bare å få velgerne til å forstå hva EØS faktisk er, og at det finnes langt bedre alternativer for å verne landet vårt mot overtakelse.

Men det er ikke lenger folket som bestemmer fremtiden for demokratiet vårt, er det vel, Barth-Eide?

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!