EU-parlamentet sier ja til en større reform av asyl- og flyktningpolitikken i EU. Polen gjør det klart at de ikke vil etterkomme alt som er vedtatt.

Dette melder NTB, som hevder at den nye asyl- og migrasjonspakten skal gjøre det vanskeligere for migranter og flyktninger å komme inn i unionen. Men dette er det ikke alle som er enige i.

EU-avtalen skal sikre bedre byrdefordeling mellom medlemsstatene. Dette betyr i praksis at EU-landene mister kontrollen over sine egne grenser og må dele byrdene de blir påført av land som ikke viser vilje til å beskytte EUs ytre grense.

Forslaget om en helhetlig asylpolitikk for EU-landene ble først lagt på bordet i 2016, men det skulle ta åtte år før den ble vedtatt.

Pakten består av ti ulike lovforslag, som alle ble vedtatt i onsdagens avstemning. Det var også en forutsetning for at pakten kan tre i kraft.

Europarådet må godkjenne avtalen innen to år, så den er ikke gjeldende umiddelbart. Men flommen av migranter fortsetter uten stans.

I fjor søkte 1,14 millioner mennesker asyl i EU-land, det høyeste antallet siden 2016, ifølge nyhetsbyrået AFP.

I tillegg har antallet illegale ankomster økt til rundt 380.000 i fjor.

Undergangen skal registreres

Det virker helt umulig for EU-land å sende ut selv kriminelle, illegale migranter. Men EU satser på bedre registrering av det europeiske selvmordet.

Alle landene, også Norge, blir pålagt å screene alle asylsøkere, med blant annet fingeravtrykk og biometriske data. Dataene skal inn i et felles register, Eurodac, noe som skal gjøre det lettere å avsløre «asylshopping».

Asylsøkere får heller ikke lov til å bevege seg inn på et lands territorium før asylstatusen deres er avklart.

Pakten inneholder også en «solidaritetsmekanisme». Medlemsland som ikke ønsker å skifte ut sin egen befolkning, vil måtte betale dyrt for dette. Norge er ikke inkludert i denne loven, men vil trolig velge å slutte seg til frivillig.

Dublin-forordningen om at det er det første landet en asylsøker kommer til som har ansvar for asylbehandlingen, blir delvis opprettholdt.

Polsk nei

Polen godkjenner ikke solidaritetsmekanismen, sier statsminister Donald Tusk. Også flere andre EU-land er skepsiske til deler av pakten.

Flere på venstresiden mener pakten på systematisk vis vil bidra til å undergrave asylretten, en kritikk som også er fremmet av Amnesty International og andre organisasjoner.

Partier på høyresiden mener derimot at pakten ikke går langt nok i å stenge EUs yttergrense.

EUs innenrikskommissær Ylva Johansson er stolt over asylpakten EU har vedtatt.

– Jeg er utrolig stolt, sier Johansson.

– Det er en fantastisk forbedring. Nå har vi en helt ny politikk som kommer til å skape mye mer orden i migrasjonen, men som også beskytter asylsøkere og asylretten.

Kjøp «Europas underlige død» her.