Onsdag skal EU-parlamentet stemme en siste gang over EUs nye asylpakt. Også Norge blir berørt av de nye reglene.

EUs asyl- og migrasjonspakt skal gjøre det vanskeligere for migranter og flyktninger å komme inn i unionen. Den skal også sikre bedre byrdefordeling mellom medlemsstatene.

Onsdag skal pakten opp til endelig votering i EU-parlamentet. Der blir den etter alle solemerker vedtatt.

På en pressebrifing i EU-parlamentet tirsdag var spenningen likevel til å ta og føle på.

– Jeg tror den blir vedtatt. Men vi vet jo ikke før i morgen, sier Tomas Tobé fra den konservative partigruppen EPP, den største i parlamentet.

Asylpakten består av ti ulike deler. Men parlamentet har vedtatt en «alt eller ingenting»-prosedyre. Det betyr at dersom en av delene blir nedstemt, faller hele pakken.

Sophie In´t Veld fra partigruppa Renew sier hun vil holde seg for nesa, men likevel stemme for pakten.

– Jeg jubler ikke. Dette er smertefullt. Men vi har et ansvar som politikere. Dette er den eneste måten å få denne pakken gjennom, sier hun.

Rent formelt skal pakten også endelig vedtas av Rådet, før den legges til EUs lovsamling. Da har landene to år på seg til å iverksette endringene.

Bedre kontroll på hvem som kommer, og raskere retur av dem som ikke har rett til å bli, er kjernen i den nye pakten. Reglene i de ulike EU-landene skal både bli likere og mer effektive.

Det er første gang EU-landene har greid å enes om en helhetlig asylpolitikk. Bakteppet er en voksende asylstrøm: I fjor søkte 1,14 millioner mennesker asyl i et EU-land, det høyeste antallet siden 2016, ifølge nyhetsbyrået AFP.

I tillegg har tallet på illegale ankomster økt til rundt 380.000 i fjor.

Alle landene, også Norge, blir pålagt å screene alle asylsøkere, med blant annet fingeravtrykk og biometriske data. Dataene skal inn i et felles register, Eurodac, noe som skal gjøre det lettere å avsløre «asylshopping».

Asylsøkere får heller ikke lov til å bevege seg inn på et lands territorium før asylsøknaden er ferdig behandlet.

Pakten inneholder også en solidaritetsmekanisme, der medlemslandene enten må ta imot et visst antall asylsøkere eller betale for å slippe. Norge er ikke med i denne, men kan velge å slutte seg til frivillig.

Dublin-forordningen om at det er det første landet en asylsøker kommer til, som har ansvar for asylbehandlingen, blir delvis opprettholdt.

I Norge har regjeringen så langt stilt seg svært positiv til asylpakten.

Men pakten møter også hard kritikk.

I parlamentet kommer partigruppa på venstresiden, The Left, til å stemme nei, sier partiets talsperson Malin Björk til NTB.

– Denne pakken løser ikke problemene. Den vil stenge EUs grenser og systematisk undergrave den individuelle retten til asyl, sier hun.

– Asylpakten vil heller ikke hindre ikke at folk drukner i Middelhavet. Og den vil ikke føre til at presset på landene rundt Middelhavet blir mindre, konstaterer hun.

Flere politikere er også skeptiske til tanken om å sende asylsøkere til såkalte «trygge tredjeland».

Fra ytre høyre-siden hagler kritikken om at pakten ikke vil hindre strømmen av flyktninger over EUs porøse grenser, og at den kun er «et røykteppe».

Talspersonen fra partigruppa ECR, Jorge Bruxade Villalba, trekker fram et annet problem.

– Hva gjør vi med de millionene av illegale migranter som allerede er i EU? De er ikke nevnt i pakten, sier han.

(©NTB)