En tildekket kvinne beskytter en mann som ber under hajj i Mekka mot solen den 11. juni 2022. Foto: Amr Nabil / AP / NTB.

Kvinnene taper, skanse for skanse – i 2024! De aller største og smerteligste tapene lider kvinner i den islamske verden, kvinner som på verdens­basis teller rundt 900 millioner mennesker. De fleste av dem lider under en fundamentalisme som bare blir dypere og mer skremmende etter som årene går.

Den nederlandske forfatteren Ruud Koopmans satte ord på elendigheten da han for fem år siden utga boken «Het vervallen huis van de islam» – «Islams forfalne hus».

Boken beskriver hvordan den islamske verden «i stigende grad er preget av krig, terror, økonomisk misvekst og manglende demokrati. Og innad i de islamske land er det kvinner, homo­seksuelle og religiøse minoriteter som undertrykkes og forfølges.

Hvor lenge kan islams fundamentalisme vare?

Forfatteren stiller et viktig spørsmål: Hvordan kunne en stor sivilisasjon, som i de første århundrene av sin eksistens hadde gjort så store fremskritt, falle så langt tilbake?

Den muslimske verden er stor, og befolkningen øker i høyt tempo. Men i de fleste muslimske land undertrykkes kvinnene. Mindreårige kvinner tvinges inn i ekteskap. I shariaens navn fratas kvinner foreldre­myndigheten over sine barn etter en skilsmisse.

Kvinnene er annenrangs borgere. I enkelte land myrdes eller fengsles kvinner etter en voldtekt, tiltalt for «samleie utenfor ekteskap»!

Koopmans mener at en stor del av problemene skyldes de fundamental­istiske strømningene i islam, strømninger som særlig har bredt seg de siste 40–50 år, og som i dag «holder en stor del av den islamske verden i et kvelertak».

Saudi-Arabia leder FNs kvinneforum!

Så – i april 2024 – dundrer mediebomben som får anstendige mennesker over hele verden til å måpe av forbauselse: FN har utpekt Saudi-Arabia til leder av Verdens kvinne­kommisjon (CSW). I det naive Norge registreres nyheten som en blant mange. Det kan man til en viss grad forstå, i lys av truslene om krig. Likevel fant Aftenposten grunn til å si fra så det holder: Christina Pletten brukte tittelen «Kvinner kan godt miste tålmodigheten nå – Saudi-Arabia er valgt til leder av Verdens kvinne­kommisjon. Det burde ikke være mulig».

Kvinnekamp i revers

Pletten skriver om kvinnekamp i revers og et patriarkat på fremmarsj. Konservative land jobber i en gruppe på 25 som kaller seg Friends of the Family, med nasjoner som Iran (!), Qatar, Saudi-Arabia og – Russland! Pletten i Aftenposten skriver videre: «Nå vil saudi­araberne bruke FN som vaskemaskin for sitt frynsete rykte. Og de er på god vei».

Hva skjer så for øvrig hjemme i vårt vakre Noreg?

Nei, ikke så meget, nei. Ikke stort annet enn de mange sørgetårer over et guffent vær rundt påske og ramadan. Den islamske høytiden avsluttes 9. april, en dyster dato som for oss mest markerer Wehrmacht-angrepet på Norge.

Men – jo! Nettopp i påsken havnet et eksemplar av bladet Utsyn i min postkasse – det er det offisielle organet for Luthersk Misjons­samband. I bladets plastlomme fant jeg også en A-4 om «Vårgaven 2024», som «vil vise vei til fred og frihet», slik tittelen øverst på arket lyder.

Kvinnemishandling – tross all ramadan

Der står det blant annet: «I disse dager markeres ramadan over hele den muslimske verden, inkludert Indonesia og flere andre av våre misjonsfelt. Fasten er en av islams fem søyler, en plikt for alle troende muslimer.»

Og videre kan man lese: «Vi er en del av en verdensvid familie. Og Gud, vår far, har bedt oss om å gi evangeliet videre, slik at alle kan få valget om å følge ham. Vi vet at mange muslimer er åndelig søkende under ramadan. Vi ber om at våre utsendinger må få vise flere veien til Jesus og hans frelse», heter det i teksten over Misjons­sambandets bankgiro­blankett.

Fromme ønsker kan være legitime og velkomne. Så vi unner oss å lese også resten av teksten over giroen:

«Men det kan koste dyrt å bli en del av Guds familie. Noen av våre utsendinger forteller om en troende kvinne de kjenner som blir mishandlet av sin egen familie. Hun er vår søster. Vi ber for henne», heter det i brevet.

Joda, mishandling av egen familie er et fenomen vi kjenner meget godt til fra talløse meldinger som strømmer ut fra islamske land. Undertrykkelse i stor skala. Og mishandling av egen familie, både små og store. Barn og kvinner.

Vår grunnleggende naivitet

Likeledes – og ikke minst – gjenkjenner vi den nesten altomfattende norske naiviteten når det i trykt skrift og i tale gis omtale av islam.

Hvor lenge skal verden finne seg i den fundamental­istiske praksis i den islamske verden? Den daglige krenkelse av alt som heter menneskeverd?

Spørsmålet rettes til FNs kvinneforum og til Saudi-Arabias leder­skikkelse, kronprins Mohammad bin Salman, sjefen for det samme forum i tiden som kommer.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok!