Erling Marthinsen 
Nesten to tredjedeler av de ansatte som har gjennomgått «mangfoldskurs» på jobben, sier at de har vært nødt til å skjule hva de egentlig mener av frykt for å miste jobben, ifølge en undersøkelse utført av Free Speech Union.
Nesten en fjerdedel sier at de har blitt tvunget til å si ting de ikke tror på etter å ha deltatt på kursene, skriver The Telegraph. Dette er «inkludering» i praksis: Alle med feil meninger ekskluderes. Både offentlige etater og private selskaper sløser bort millioner av pund på kurs som ikke virker, noe den tidligere mangfoldstreneren Buki Mosaku innrømmet i oktober.
Han innrømmet at opplæringen ikke hjelper ansatte med svarte og etniske minoritetsbakgrunner, og at mennesker er programmert til å være forutinntatte.
Det verste er at det er ansatte som selv tilhører minoriteter som føler seg mest presset av slike kurs, som er ment å forbedre deres situasjon, men gjør det stikk motsatte.
Såkalte EDI-kurs fremstår som en alvorlig trussel mot ytringsfriheten. EDI er nok en forkortelse for ordene equity, diversity, inclusion, altså utfallslikhet, mangfold, inkludering. Kemi Badenoch, som er britenes statssekretær for næringsliv og handel, sier til The Telegraph at Storbritannias mangfoldssatsing har vært «kontraproduktiv» og at mange av disse EDI-initiativene er «snake oil».
Tom Harris fra Free Speech Union er klar i sin tale.
– Vi visste allerede fra tidligere at EDI-opplæringen har undertrykt ytringsfriheten på arbeidsplassen, men selv vi ble sjokkert da vi oppdaget omfanget av den pågående selvsensuren – 62 prosent av de ansatte som deltar i opplæringen, har vært nødt til å skjule hva de egentlig mener.
Harris mener de autoritære kursene koster bedriftene dyrt, siden de dyktigste og mest ambisiøse ansatte forlater bedriftene som tvinger dem til å delta i slike kurs. Dette gjelder som nevnt særlig folk som tilhører minoriteter, sier Harris.
– Det ironiske er at opplæringen er i sterkest konflikt med verdiene til minoritetsgruppene den er ment å være til nytte for.
Kursene fokuserer på klassisk woke propaganda, som mikroaggresjon, hvite privilegier, avkolonisering, kjønnsidentitet og selvvalgte pronomen. Særlig minoritetene og religiøse ansatte reagerer negativt, da særlig på det evige fokuset på LGBTQ-aktivisme.
36 prosent sier de har vært vitne til at ansatte har blitt straffet fordi de har stilt spørsmål ved kursene., og 12 prosent har vært vitne til at folk har blitt oppsagt av denne grunn. Det er særlig medier og kommunikasjonssektoren som straffer sine ansatte som ikke omfavner de woke-infiserte vrangforestillingene.
31 prosent hadde sluttet hos en tidligere arbeidsgiver på grunn av bedriftens tilslutning til woke-ideologien. Også her er andelen høyere blant minoritetsgrupper som kursene hevder å beskytte.
Andelen er mye høyere blant minoritetsgrupper: 43 prosent for svarte, 46 prosent for asiater og 46 prosent for homofile.
At såpass mange homofile forlater arbeidsplassene viser klart og tydelig at det er en stor andel homofile som ikke har problemer med å definere sitt eget kjønn, og som slett ikke støtter den nymotens og radikale kjønnsideologien som forpester hele Vesten.
Politikerne svarer med stadig strengere lover om hva man har lov til å mene eller si. I flere land risikerer man å bli straffet for å si åpenbare sannheter, som at transkvinner faktisk er menn, og at de kommer til å forbli menn resten av livet, uansett hvor mange kjoler de ifører seg og hvor mange kjønnsoperasjoner man gjennomgår.
I løgnenes tidsalder er det revolusjonerende å si sannheten.
Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!
