I disse dager er det to år siden familiemannen og advokaten Fredrik Andersson ble myrdet på Delta Gym på Hälsingegatan i Stockholm. Fredrik forsøkte å forhindre et drap da han ble skutt til døde av den da 17 år gamle armeneren Frunze Saghatelyan. Målet for Saghatelyans kuler var en mann fra et rivaliserende kriminelt nettverk. Fredrik Andersson, som ikke hadde noe med konflikten å gjøre, reddet livet til et medmenneske og måtte selv bøte med livet. Han etterlot seg kone og tre barn.

Hva har svenske rettsinstanser oppnådd i denne saken? Etter en grundig etterforskning ble det tatt ut tiltale. Forsvarsadvokater og bistandsadvokater ble oppnevnt. Rettferdigheten skulle skje fyllest. Ofrene, de overlevende, skulle få oppreisning, de skyldige skulle straffes.

Frunze Saghatelyan og hans offer, Fredrik Andersson

Fire personer ble stilt for retten. Én var siktet for drap og tre for medvirkning til drap. Frunze Saghatelyan flyktet etter forbrytelsen til hjemlandet Armenia. Under oppholdet der fikk han svensk statsborgerskap. I tingretten ble han dømt for drapet, til 2 år og 11 måneder i ungdoms-omsorgen. To av mennene som er siktet for medvirkning til drap, vil bli frikjent for medvirkning til drap, men dømt for andre forbrytelser. Den tredje mannen, som vi kan kalle Muhammed, ble fullstendig frikjent.

Saken ble anket til lagmannsretten, som økte straffen for Saghatelyan. Straffen ble satt til fire års ungdoms-omsorg. En 17 år gammel morder kan ikke dømmes strengere i Sverige. Strafferammen for en voksen lovbryter er 18 års fengsel. Muhammed ble nok en gang frikjent for å ha medvirket til drap.

Muhammeds advokat Erik Jansson ble tilkjent en erstatning av staten på 640.363 svenske kroner. 135.000 tilskrives sløsing med tid eller, mer presist, reisetid. Saghatelyans advokat Anna Sjölund kompenseres av staten med 555.708 kroner. Den bortkastede tiden hennes ble verdsatt til 44.190.

Muhammed ble løslatt fra varetekt etter lagmannsrettens dom. Han ble tilkjent 320.000 SEK i erstatning av riksadvokaten for de ti månedene han satt varetektsfengslet. Var det noen grunn til varetektsfengslingen? Muhammed var lenge taus om hva han foretok seg før, under og etter drapet. Først etter at han deltok i den innledende etterforskningen, fikk han tilbake noen minner. Da var han i stand til å forklare hvorfor hans DNA ble funnet på pistolkulene og hvorfor mobiltelefonen hans befant seg i fluktbilen. Retten så mildt på Muhammeds hukommelsestap og vurderte at de sene opplysningene han kom med, var av en slik art at det plutselig oppsto en lavere grad av mistanke. Rimelig tvil var en selvfølge. Riksadvokat Mari Heidenborg hadde – på grunnlag av loven – kunnet avvise Muhammeds krav om erstatning. En person som så å si setter seg selv i fengsel som følge av sitt ordkløveri, kan ikke gjøre krav på erstatning. Likevel bestemte Heidenborg seg for å åpne den store lommeboken.

Etter at advokatene har fått sin del av kaka og den mistenkte medskyldige har fått sin erstatning, gjenstår spørsmålet: Hva skjedde med enken? Fikk hun oppreisning og erstatning? Hvordan verdsetter rettssystemet tapet av en livspartner? Hvilken pris settes på livslang sorg?

Fredriks enke fikk 60.000 SEK i oppreisning og ca. 13.000 SEK i erstatning for inntektstap. Hennes lidelse verdsettes med andre ord til 10 prosent av en advokats arbeidstid og 20 prosent av varetektstiden til Muhammed, som var tiltalt for medvirkning til drap, men ble frikjent. Advokatens tid alene er verdt dobbelt så mye som enkens tap. Hans reisevirksomhet er verdt mer enn hennes sorg. Den praktiske betydningen av uttrykket «alles likhet» kunne ikke vært tydeligere.

I Markusevangeliet fortelles historien om en enke som gir to kobbermynter til kirken. Jesus forklarer disiplene at enken har gitt mer enn de rike som har gitt større beløp. Hun har nemlig gitt alt hun har.

Statens kake er stor og sikker. Advokatene og gjerningsmennene teller gull. Enken får noen smuler. Så hva syns du om svensk rettferdighet?

Rasmus Dahlstedt, skuespiller, formann i Fredrik D. Anderssons Minnefond
Ola Bengtsson, advokat

Teksten ble opprinnelig publisert på Rasmus Dahlstedts blogg, og publiseres på nytt her, med forfatterens tillatelse.