Heidi Vibeke Pedersen, som er medlem av Søndre Nord­strand Arbeider­parti i Oslo, reagerer negativt på at lokal­laget hennes inviterer til iftar-feiring, altså et rituelt kveldsmåltid der man bryter fasten under ramadan.

Det er i en post på Facebook tirsdag Pedersen legger for dagen at arrangementet gjør henne en smule utilpass.

Norge er et sekulært land, innleder hun, og spør seg om «man i forkant har reflektert rundt hva det innebærer, når man tar religiøse høytider inn i partimøtene».

Som politisk engasjert ligger det for min del i ryggmargen å skille mellom politikk og religion. Politikk handler om hvordan samfunnet skal organiseres, religion er en personlig sak. Det betyr ikke at religiøst tankegods og dens betraktninger om menneskets plass i samfunnet, ikke preger politiske verdier og løsninger. MEN: Å markere religiøse høytider i parti­sammenheng, det er noe prinsipielt annet.

Kanskje for henne, men neppe for islamister som måtte ha funnet det formålstjenlig å infiltrere Arbeider­partiet og etter beste evne bruke medlemskapet til å islamisere Norge.

Det er velkjent at islamister har lagt sin elsk på Vest-Europas rødgrønne partier, og det er ingen tilfeldighet: Det er der man finner det sivilisasjons­fiendtlige tankegodset som har marginalisert kristen­dommen og fremmet islam og andre skadelige ideologier, nå sist klima­ideologien. Det var bare å bytte ut Marx med Muhammed og gønne på.

Arbeiderpartiet er sekulært, hevder Pedersen.

Sekulært! Det er en helt grunnleggende viktig ting for meg. Jeg vil at partiet mitt skal skille mellom religion og politikk.

Men det har Ap aldri gjort, man har i hundre år bekjempet den reelle kristendommen og gjort den resulterende pudding­kristendommen som er igjen i dag, til et politisk instrument. Partiet er historisk antikristent, etter hvert også antijødisk. Og så har partiet i flere tiår vært hovedansvarlig for den muslimske masse­innvandringen til Norge, uten at et vondt ord er blitt sagt om islam underveis.

Ap er ellers den viktigste delen av et norsk maktapparat som valgte å forholde seg til islamister som legitime representanter for innbyggere i Norge med opphav fra muslimske land, til tross for at en betydelig del av dem det gjelder, er i vårt land fordi de ikke kunne fordra eller risikere å leve i et muslimsk – og til tross for at man burde ha skjønt tegninga med militant islam allerede da skjeggete skrikhalser i kjortel protesterte mot den norske utgivelsen av Salman Rushdies roman «De sataniske vers» i forrige årtusen.

Saken er jo den at hvis du fremmer islam, vel så får du islam. Derfor er det fruktene av politikken til sitt eget parti Pedersen synes er bitre.

Det virker som om det er i ferd med å gå opp for henne at islam ikke er som andre religioner:

«Hvorfor tar du det opp akkurat når det er islam, og ikke kristne høytider?» hører jeg nesten noen si. Vel, hadde det vært kristne eller buddhister, hadde jeg hatt samme innlegg. Men saken er jo at det ER ingen andre religiøse miljøer som foreslår å feire religiøse merkedager på partimøter. Nattverd på langfredag på møte hos Grünerløkka Ap? Hedensk blot i Frogner Ap for ateister og andre nysgjerrige? Det er uaktuelt.

Men i dag pynter Oslo til ramadan. Det var riktignok et Høyre-ledet byråd som leverte den feilvaren, men hennes partifelle Raymond Johansen syntes ideen var strålende.

Pedersen har jobbet i UDI og burde bedre enn noen vite hva islam er. Men det gjør hun tilsyne­latende ikke. Islam er en fiende av Norge og vestlig sivilisasjon i sin alminnelighet, men Norge behandler fienden som en venn.

Pedersen burde også ha lært fordi hun allerede i 2019 nærmest ble rasist­stemplet av to muslimer i SV – aldeles uten grunn, selvfølgelig, men dette er nå engang et av flere triks i islamiserings­boka.

Men nå reagerer hun altså, så vidt, mange år etter at islamiserings­problemet ble uløselig. Too little, too late.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok!