Å bo i Sverige er å bli utsatt for stadige provokasjoner. Livet ligner mer og mer på en av disse «lufta er for alle»-sketsjene der folk tvinges til å akseptere at makthaverne i politikk, økonomi og media hele tiden flytter grensene og krever stadig mer aksept for vanvittige, polariserende og/eller destruktive beslutninger. «Lufta er for alle!» Du kan ikke slå tilbake, uansett hvor provosert du blir. Da har du tapt. Da er du en dårlig svenske.

Provokasjoner finnes overalt: At kriminelle får herje fritt med bomber, drap, voldtekter og trygde­svindel, er en provokasjon. Enda verre blir det når rettsvesenet ikke klarer å sette de ansvarlige bak lås og slå eller utvise ikke-svenske statsborgere. Nå kommer nyheten om at den svenske kriminal­omsorgen kan komme til å løslate fanger som allerede sitter inne, rett og slett fordi fengslene er overfylte. NATO-medlem­skapet ble presset igjennom uten at det svenske folket fikk si sin mening. Plutselig var den tidligere så salig­gjørende nøytraliteten håpløst utdatert – å sende barna sine for å dø i andre nasjoners kriger var plutselig noe veldig fint.

At regjeringen erklærer at det i praksis ikke finnes noen grenser for hvor mye våpen og penger som kan sendes til Ukraina, er en provokasjon. I flere tiår har vi blitt fortalt at det ikke finnes en eneste krone til vårt eget forsvar, eller for den saks skyld til helse­vesen/skoler/omsorg, vedlike­hold av infra­struktur eller til deportasjon av utvisnings­dømte.

Vår stabile og forut­sigbare strøm­produksjon, som ga oss pålitelig og billig strøm, har blitt avviklet til fordel for «grønn energi». Resultatet ser vi i lomme­bøkene våre og i de ekstreme miljø­ødeleggelsene som vind­kraften forårsaker. Men vanlige folk vil ofre alt, inkludert flyreiser, biler og plast­poser (laget av sukkerrør), «for klimaets skyld». Beslutnings­takerne flyr selv i privatfly til klima­konferanser og globalist­iske møter, der de tar beslutningene som krever at innbyggerne ofrer seg. Di rike, di kan, som skåningen sa.

I flere tiår har folk normalisert at de stadig må stille seg bakerst i køen for å gi bolig/arbeids­plass/omsorgs­plass/you name it til «nye svensker» som anses å trenge mer enn dem som har vokst opp i landet. Vi har hørt barna våre fortelle om hvordan de blir mobbet fordi de er blonde og blåøyde, eller fordi de er «ekle kuffarer» som spiser svine­kjøtt. Den som stiller spørsmål eller kommer med kritikk, blir stemplet som rasist, fascist, nazist og islamofob og gjort til en persona non grata som ikke kan ansettes. Er du skeptisk til at voksne menn utkledd som über­seksual­iserte «kvinner» skal lese norm­brytende eventyr for barna dine i før­skole­alder, mens de får skum i fanget av «eventyr-henen»? Da er du en trans­fobisk rasist­fascist­nazist­islamofob.

Du kan ikke se på tv uten å se reklame som konsekvent fremstiller den svenske familien som fler­kulturell og/eller regnbue­farget, eller gå inn på apoteket uten å bli møtt av personale i religiøse klær. Vi har måttet venne oss til å snakke engelsk med dem som yter kunde­service, ekspeditøren i kles­butikken eller servitøren på restauranten. Ramadan anerkjennes positivt av politikere og butikker (se stats­ministerens ramadan­hilsen og IKEAs ramadan­skilting nedenfor), mens påske­fasten glemmes og den ekskluderende julen erstattes av en inkluderende vinter­feiring. Kvinne­fiendtlig og anti­demokratisk islam feires og beskyttes, mens den samme kristne troen som ga oss vestlige friheter og rettig­heter, hånes og latterlig­gjøres. Blir du provosert? Da er du rasist­fascist­nazist­islamofob.

Radioinnslagene leveres av en som aldri har satt sin fot på et svensk­kurs, og den eldre generasjonen blir tatt hånd på (og forsømt) av ansatte som de ikke kan kommunisere med. Men klage? Ikke gjør det. Med mindre du vil bli stemplet som rasist­fascist­nazist­islamofob, da.

Men provokasjoner kan også være bokstavelig talt livsfarlige, slik vi lærte under pandemien. Alle som ønsket å leve et noenlunde normalt liv – reise, gå på restaurant eller delta i en guds­tjeneste – måtte først injiseres med uprøvde stoffer. Den som nektet, ble for en gangs skyld ikke stemplet som rasistfascistnazistislamofob, men som en potensiell morder. Om dét var bedre eller verre, er et åpent spørsmål. Nå fylles nyhetene med rapporter om kollapsende idretts­utøvere og den nye diagnosen SADS (Sudden Adult Death Syndrome). Ingen kan svare på hva over­dødelig­heten skyldes. Er du provosert? Bit tennene sammen og ta det som en (trans­seksuell?) mann.

Nå melder SVT Nyheter at elever i Södertälje har fått insekts­farse i tacoene sine – uten å bli informert om innholdet. Reporteren ser ikke noe problem i dét, til tross for at det er lovpålagt å informere forbrukerne om hva de spiser. Å spise insekter fremstilles som et opplagt og «klimasmart» valg for fremtiden. At det er skadelig for menneske­kroppen å spise insekter, nevnes selvsagt ikke. Heller ikke det faktum at insekter bærer på parasitter som kan være dødelig giftige, eller at det kan være livsfarlig for en skalldyr­allergiker å spise insekter, siden insekts­protein ligner på skalldyr­protein. Og vi kan også hoppe over det med at insekt­spising er bra for klimaet – knapt noen mat­produksjon er så energi­krevende som stor­skala insekt­oppdrett …

Tittelen på artikkelen er Här äter eleverna insekter till lunch – utan att veta om det. Tenk deg gjerne reaksjonene hvis reporteren i stedet hadde besøkt en skole i Järva, Bergsjön eller Rosengård og så gladelig rapportert at «Her spiser elevene svinekjøtt til lunsj – uten å vite det» … Da ville Sverige brent, og SVT-reporteren ville blitt stemplet som rasist­fascist­nazist­islamofob, og det går jo ikke an.

De stadige provokasjonene fortsetter, og medelsvensson takler det slik han alltid har gjort: ved å stikke neven i bukse­lommen, bite tennene sammen og holde ut. Og derfor er det ingen endring i sikte.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!