– Britiske politikere og pressgrupper må forlate sine rike fantasiland og akseptere den dystre økonomiske virkeligheten. Realiteten er: Storbritannia har ingen penger igjen.

Dette skriver Daniel Hannan i en kommentar i The Telegraph. For det er ikke bare norske myndigheter som krever at vi må jobbe lenger. Det samme skjer over hele Europa.

Pensjonsalderen må økes kraftig, både i Storbritannia og andre land. Det er rett og slett ikke bærekraftig å fortsette å betale folk for å slutte å jobbe når de er i 60-årene, etter hvert som levealderen stiger til midten av 80-årene.

Hannan mener det er meningsløst å diskutere hvem som fortjener noe når britene er tomme for penger. Statsgjelden har passert 2600 milliarder pund, altså over 35.000 milliarder norske kroner. Hvert år øker gjelden med rundt 100 milliarder pund, det tilsvarer rundt 1350 milliarder norske kroner.

Situasjonen i Norge er helt annerledes, ettersom vi har 17.000 milliarder på bok. En endring i pensjonssystemet er kanskje på sin plass, men når man har uendelig med muligheter for å spare inn på annet forbruk, så er det norske vedtaket komplett uakseptabelt.

Selv en person som undertegnede har betalt skatt i snart 40 år, og så får man plutselig vite at man ikke har 12, men 15 år igjen før man får utbetalt pensjon.

At noen av oss ikke reagerer like kraftig som andre, skyldes nok at man har sett dette komme. For mer enn ti år siden sa jeg til venner og bekjente at de burde begynne å spare til pensjon selv, for staten kan man rett og slett ikke stole på.

Problemet er at hele pensjonssystemer er bygd opp som et pyramidespill, eller et såkalt Ponzi scheme. I stedet for å lage et system der hver enkelt sparte til egen person, så tok staten pengene og brukte dem på tull. Håpet var at våre barn og barnebarn skulle finansiere våre fremtidige pensjoner.

Men vi har sluttet å få barn, og vi lever stadig lenger. Så fikk noen den geniale ideen at vi kunne jo importere arbeidere. Men de som kom til Europa, jobbet for lite og i for korte perioder, og de dro selvsagt ikke hjem.

Så nå må også disse personene få pensjon finansiert av oss, etter at vi har finansiert livet til mange av dem fra de ankom Norge.

Pensjonsalderen skal økes til 72 år: LO skeptisk, krever endringer

Regnestykket går rett og slett ikke opp. Særlig ikke i Storbritannia.

Da Lloyd George innførte den første statspensjonen, var den forventede levealderen 51 år og pensjonsalderen 70 år. Nå er forventet levealder steget til 81.

Samtidig har britenes pensjonsalder sunket til 66 år.

Politikere, både britiske og norske, har sløst bort ufattelige mengder penger på idiotprosjekter. Det dreier seg om masseinnvandring, klimagalskap og (for Norges vedkommende) verdens høyeste bistand per capita.

Særlig Norge hiver penger etter overnasjonale organisasjoner, eksempelvis WEF, FN, EU, WHO, Clinton Foundation og Regnskogfondet.

Samtidig har staten vokst seg feit og ubrukelig, og store deler av industrien er nedlagt. Det er et svik uten like, men det bare fortsetter.

Norge har som sagt et valg. Men å svikte løftene til folk som har jobbet i over fire tiår, og kanskje hele tiden stemt på partier som Ap på bakgrunn av det de ble lovet i pensjon og velferd, det er rett og slett skammelig.

Å endre pensjonssystemet for dem som er i starten av sin periode som arbeidere, er ikke like ille. Dette burde blitt gjort for lenge siden, og Stoltenberg forsøkte på 1990-tallet, men LO nektet å inngå et kompromiss.

Forståelig nok er det sterk motstand blant folk som har jobbet lenge. Selv Vladimir Putin måtte trekke et forsøk på å heve pensjonsalderen i 2018.

Å myrde journalister, fengsle dissidenter, kaste unge russere inn i den ukrainske kjøttkvernen – ingenting annet det gamle monsteret har gjort, har skadet populariteten hans så mye som å prøve å overtale kvinner til å vente til de var 63 før de begynte å motta statlige sjekker.

Men våre politikere klarer det. Et tankekors, om ikke annet.

Det er bare å innse det først som sist: Storbritannia beveger seg mot avgrunnen, Det konservative partiet har ikke lyktes med noe som helst, og det er tvilsomt at Labour vil bringe med seg en forbedring.

Mens vi nordmenn kan kikke på Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) og føle oss nokså trygge på at vi aldri får se snurten av de tre millioner kronene som hver innbygger her i landet i teorien eier.

Pengene vil bli sløst bort på the usual suspects. Vi andre må jobbe til vi dør. Hvis vi ikke er blant de heldige, da, som har spart opp nok penger til å gå av tidlig og klare seg med en lav, ussel pensjon fra staten.

Kjøp «Europas underlige død»!