På 1960-tallet og frem til Sovjetunionens oppløsning i 1991 ble den såkalte konvergensteorien utbredt blant økonomer og statsvitere både i Vesten og i en viss utstrekning i USSR. Ideen var at de to systemene – kapitalismen og kommunismen – var i ferd med å nærme seg hverandre, sånn at man kanskje kunne håpe på en fredeligere og mer harmonisk verden istedenfor den kalde krigen, som truet med å føre til et kjernefysisk ragnarok.
Slik gikk det som kjent ikke. Den kalde krigen tok slutt fordi det sovjetiske systemet brøt sammen.
Men nå er det kanskje på tide å gjenopplive den gamle konvergensteorien. Ikke fordi Sovjetunionens etterfølger Russland nærmer seg det systemet som hersker i USA, men fordi USA begynner å ligne Russland.
Dommer Arthur Engoron, som har idømt Donald Trump en bot på opp mot en halv milliard dollar for en oppdiktet forbrytelse som savner presedens i New York, utstedte i går en ordre som i realiteten innebærer at han tar kontroll med Trumps selskaper. I andre land pleier man å kalle et slikt skritt for nasjonalisering uten godtgjørelse.
Trump vil – inntil videre – eie i det minste deler av sitt forretningsimperium, men en «Independent Director of Compliance» utpekt av den Demokratiske dommeren skal i minst tre år overvåke virksomhetenes regnskaper og alle finansielle transaksjoner. Trump-organisasjonen blir pålagt å forsyne dommer Engorons vakthund med månedlige bankutskrifter og varsle henne i god tid før større finansielle transaksjoner. Til bruk for dommer Arthur Engoron skal det utarbeides kvartalsvise finansielle rapporter.
Dermed er forretningshemmeligheten avskaffet, og Trump-organisasjonen er i realiteten overtatt av agenter for New Yorks Demokratiske parti. Og til syvende og sist for Joe Bidens bakmenn. Man skal nemlig være en veldig stor idiot hvis man ikke forstår at alle rettssakene mot Trump er beordret og koordinert fra Det hvite hus.
New Yorks justisminister Letitia James la da heller ikke skjul på sine hensikter før hun ble valgt. Som hun stolt erklærte, var målet hennes å knuse Trump ved å finne et eller andet å henge ham på. Og man kan nå lett forestille seg at James og hennes venn Arthur Engoron vil finne noe i Trump-organisasjonens rapporter som de kan bruke til å ruinere Trump fullstendig, og helst sætte ham i fengsel for resten av livet – som jo har vært det Demokratiske partiets drøm hele tiden.
Systemet som det Demokratiske partiet – heretter Partiet – er i full gang med å innføre, er ikke til å skjelne fra tilstandene i Putins Russland. Akkurat som USA kaller Russland seg kapitalistisk og demokratisk, men begge steder er det en kapitalisme og et demokrati av en særlig type: Folk har ganske riktig lov til å drive virksomhet, men innenfor de politiske rammene som Partiet utmåler. Blir man en trussel mot Partiets maktmonopol, blir man knust. Det har mange russiske oligarker måttet erfare, innen de falt ut av et vindu eller havnet i fengsel.
I USA er Partiet allerede i gang med å henge ut enhver som opponerer mod Biden-regimet, som høyreekstremist, rasist eller kvinnehater – eller hva det for tiden er moderne å kalle folk man ikke kan like. Trump er en ny Hitler, sier regimets talsmenn, og alle vet jo at man burde ha eliminert Hitler lenge før han kom til makten.
Under det ettpartiveldet som det Demokratiske partiet etterstreber, handler ikke politikk om politikk i gammeldags forstand. Makthavernes handlinger har ikke noe å gjøre med folkets tarv eller landets fremtid, men er utelukkende diktert av herskernes maktinteresser. Man gjør det som skal til for å holde kritikere nede.
Når makthaverne blåser seg opp med snakk om «klimaet», menneskerettighetene eller forkjærligheten for nymotens seksuelle variasjoner, handler det hverken om klimaet, rettigheter eller sex, men om et skuespill som de oppfører for å føre godtroende borgere bak lyset.
Politikerne ville neppe ha lyktes med dette amatørteatret uten hjelp fra mediene, som både her og i USA alltid er rede til å lyve for å behage sine herrer.
Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!