Danmarks statsminister Mette Frederiksen under en pressekonferanse i Aalborg den 21. mars 2024. Foto: Bo Amstrup / Ritzau Scanpix / NTB.

Før EU-toppmøtet torsdag og fredag ble det slått på krigstrommer. EU-president Charles Michel varslet at EU måtte omstille til krigsøkonomi for å møte trusselen fra Russland. Men toppmøtet klarte ikke bli enig og fødte en mus. Det finnes rett og slett ikke politisk vilje i EU til å gjøre de nødvendige grep.

Michel gikk meget høyt på banen og skrev i en artikkel som ble publisert i flere aviser at EU måtte innføre «krigsøkonomi».

– Nå som vi står overfor den største sikkerhetstrusselen siden andre verdenskrig, er det på høy tid at vi tar radikale og konkrete grep for å være forsvarsberedte og sette EUs økonomi på «krigsfot», skriver Michel.

I et innlegg som er publisert i en rekke europeiske aviser, går EU-presidenten enda lenger.

– Hvis vi vil ha fred, må Europa forberede seg på krig. Hvis vi ikke gir Ukraina nok støtte til å stanse Russland, blir vi de neste, skriver Michel.

Men trusselen, reell eller innbilt, var ikke nok til at toppmøtet fattet et vedtak. EU har lovt 5 milliarder euro til Ukraina. Nederland og Tsjekkia leder en gruppe som sier de har funnet 800.000 artillerigranater i utlandet, og samler inn penger. Politico har snakket med en diplomat som ikke legger skjul på fiaskoen.

»Lad os være ærlige: Der er ikke blevet truffet nogle reelle beslutninger om finansiering af forsvar,« sagde EU-diplomaten.

Det er ved å utkrystallisere seg noen EU-ledere som ønsker å plukke hansken opp og gjøre løftet om å stå ved Ukrainas side to the bitter end til mer enn tomme ord. En av dem er Danmarks statsminister Mette Frederiksen. Hun er som en jernkansler. Hun kritiserte den manglende innsatsvilje overfor Ukraina tidligere i uken på Christiansborg.

Her sagde hun, at »samlebåndene kører i Rusland 24/7, og den diskussion, jeg hører mest om i Europa, er, at vi gerne vil arbejde mindre«.

»Der er noget i vores mentalitet, vi bliver nødt til at få ændret, fordi russerne kommer. Altså russerne går ikke hjem,« sagde hun videre på konferencen.

Frederiksen mener virkelig at EU bør omstille til krigsøkonomi. Det er det ikke mange som mener når det kommer til stykket. For de fleste er det bare tomme ord. Men Frederiksen ønsker å tukte befolkningen både på krig og på grønn omstillling.

»Vi står ved begyndelsen af en ny æra. Jeg tror ikke, vi vender tilbage til det Europa, der var, inden Ukraine blev angrebet,« sagde Mette Frederiksen.

Ifølge statsministeren kræver det store og svære politiske beslutninger på områder som forsvar, teknologi, grøn omstilling og energi, der alle spiller sammen i arbejdet mod at sikre Europa til fremtiden.

»Jeg er ikke sikker på, at vi alle sammen i Europa har den der fornemmelse af, hvad vi står overfor. Jeg har til gengæld en ret klar fornemmelse af, at russerne ved, hvad det er, de står over for,« sagde Mette Frederiksen.

Hvilken fornemmelse er det Frederiksen har? Hva er hun villig til å gjøre for å endre europeernes mindset? Hvilke byrder er hun villlig til å legge på deres skuldre? Det virker nærmest som om Frederiksen er en politiker som tiltrekkes av de store og harde grep: Mink-saken hvor hun slaktet ned Danmarks minkbesetning uten lovlig grunnlag, rettsforfølgelsen av sjef for E-tjensten Lars Findsen, og nå den store oppgaven: Krig mot Russland.

Ett av problemene EU har, er at traktaten forbyr EU å investere i forsvar. Det er en oppgave som tilligger medlemslandene. Men traktater kan endres og det snakkes det nå om.

EU er ikke en militærunion og skal slet ikke være en konkurrent til forsvarsalliancen NATO.

Derfor har det tidligere for mange EU-lande været helt utænkeligt at tale om, at EU skulle investere i våben – og slet ikke dem, man kan bruge til at slå andre ihjel med.

Ordret lyder bestemmelsen, at EU ikke må støtte »operationer, der har militære eller forsvarsmæssige implikationer«.

Men krigen i Europas baghave har ændret på mentaliteten. Spørgsmålet er så, om det kan lade sig gøre at fortolke traktaten på en anden måde.

Det er merkelig at dette hinder først kommer på dagsorden nå, etter to år med krig. Det tyder ikke på et særlig sterkt ønske om å gjøre EU til en militærmakt. Men nå er det blitt aktuelt. Ukraina er ved å tape krigen.

Som det er i dag, skal EUs 27 stats- og regeringschefer hver gang sætte penge af til Ukraine uden om budgettet i særligt oprettede fonde, og beslutningerne kræver enstemmighed.

En ny fortolkning vil betyde, at man kan snige sig uden om det problem, at der kan sidde ét EU-land – ofte Ungarn – og nedlægge veto mod beslutninger i forhandlingslokalet, som de resterende 26 lande ellers er enige om.

»Det vil absolut være banebrydende. Det kunne ændre enormt meget,« sagde en kilde til Financial Times, som har været tæt på forhandlingerne.

Sammenligner man Charles Michels uttalelser om «krigsøkonomi» med toppmøtets ubesluttsomhet, gir svaret seg selv: Det nåværende EU har ikke handlekraft til å gjøre unionen til en militærmakt. Hvis det skal skje må den ha flere politikere som Mette Frederiksen.

Hun kan. Hun vil også ha befolkningen spent for et grønt skifte. Hun har en ubendig tro på sin egen vilje og gjennomføringskraft. Men det har ikke de andre.

Det er »ydmygende« for Europa: EUs ledere ved ikke, hvor pengene til Ukraine skal komme fra

Det lykkedes ikke EUs ledere at blive enige om, hvor pengene til Ukraine skal komme fra på topmøde i Bruxelles. Statsminister Mette Frederiksen (S) mener, at det ikke er alle i Europa, der har forstået truslen fra Rusland.