Leo Varadkar på vei til å kunngjøre at han går av som irsk statsminister i Dublin den 20. mars 2024. Foto: Nick Bradshaw / PA via AP / NTB.

Leo Varadkar, Irlands statsminister, annonserte i dag at han går av etter påske. Det er både personlige og politiske grunner til at han tok avgjørelsen, sier han. «Politikere er mennesker», sier Varadkar. «Vi har våre grenser.» Varadkar har i den siste tiden lidd politiske nederlag og sier at han etter syv år som statsminister ikke er den beste personen for jobben.

Grunnene til hans avgang som Taoiseach, som tittelen heter i Irland, er både «personlige og politiske, men mest politiske», rapporterer BBC News. Han sier han tror hans parti, Fine Gael, kan øke oppslutningen ved neste valg, men at en ny Taoiseach er bedre rustet til å lykkes ved å «refokusere på vårt budskap og politikk, og øke gjennomføringen», ifølge BBC.

I virkeligheten har de siste ukers tumulter vist at Varadkar er på kollisjons­kurs med den irske befolkningen. Knapt noe land i Europa har gått igjennom raskere endringer på kortere tid. Irland var en gang landet man flyktet fra; siden 1990- tallet har trenden desidert gått andre veien. Spesielt de senere årene har demografien endret seg hurtig, og det er i praksis en åpen dør-politikk som praktiseres. Dette har ikke gått upåaktet hen.

I denne korte dokumentaren viser misnøyen seg tydelig. Irland er fullt, er beskjeden fra velgerne. Det er stadig opptøyer, og folk er ikke lengre redde for å kritisere innvandrings­politikken. Folk er redde for sin egen og sine barns sikkerhet, og presset på offentlige tjenester og husmarkedet, og hvordan landet skal se ut i fremtiden. Det har ikke hjulpet at de blir møtt med en nedlatende holdning og blir stemplet som ekstreme av sin egen regjering.

Innvandringen til Irland har økt drastisk de siste årene. I 2023 var det en netto­innvandring på 77.600, en økning på hele femti prosent fra året før og det høyeste tallet på 16 år. Mange er unge menn som kommer alene.

I tillegg til innvandring er den generelle retningen til det tidligere så katolske landet det som bekymrer folk. For noen uker siden fikk de anledning til å sette foten ned for den «progressive» agendaen til Varadkar. Ikke bare én gang, men to. Irland avholdt en folke­avstemning om to endringer i grunnloven. Den ene gjaldt betydningen av ordet «familie», den andre handlet om kvinners plass i samfunnet. 67 prosent stemte nei til å endre betydningen av ordet «familie» og 74 prosent stemte nei i spørsmålet om kvinner. De vil i stedet beholde definisjonen på en familie til å være «ekteskap» og ikke endre til «varige forhold», som var regjeringens forslag. De vil også at setningen om «kvinnens plikter i hjemmet» blir beholdt, og ikke erstattet med «familie­medlemmer som utøver omsorg».

Man kan saktens lure på hvorfor irene vil beholde disse noe arkaiske (i hvert fall i dagens politiske klima) formuleringene i grunnloven, men kanskje handler det mindre om innholdet og mer om at regjeringen under Varadkar har oppført seg som en bulldoser på en kirkegård, og glemt at de skal representere befolkningen, ikke kun en liten elite i Dublin?

Det ser ut til at Varadkar har skjønt hvor det bærer. Neste valg blir neppe noen suksess for partiet hans. Den nye høyrebølgen som skyller over Europa, har også truffet Irlands kyst.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!