Kirgisistan vedtar en lov som skjerper kontrollen med utenlandske organisasjoner, etter mønster fra den russiske.

Den fjellrike, asiatiske landet med 6,8 millioner mennesker har vært ansett for å være et av de mest åpne i Sentral-Asia, men de siste månedene har avdekket en svekkelse av demokratiske verdier.

Internasjonale organisasjoner kaller utviklingen bekymringsfull og har på det sterkeste frarådet regjeringen å vedta den nye loven.

De nye reglene vil begrense virksomheten til grupper som mottar finansiering fra utlandet, på samme måte som den russiske loven brukes til å kneble opposisjonen.

Lovteksten ble torsdag vedtatt av nasjonalforsamlingen etter tredje gangs behandling, opplyser forsamlingen på sin hjemmeside. Lokale medier sier at det ikke var noen debatt før voteringen.

President Sadyr Japarov må underskrive før loven trår i kraft, men han har tidligere støttet den og ruet med å iverksette tiltak mot organisasjoner som «undergraver statens sikkerhet». Loven krever at organisasjoner som mottar bistand fra utlandet, må registrere seg som utenlandske representanter.

Menneskerettighetsorganisasjoner er blant dem som blir rammet av den nye loven. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) sier seg «bekymret» over loven og frykter følgene for medier, det sivile samfunn og menneskerettighetsgrupper i Kirgisistan.

Japarov avviser slike uttalelser som innblanding i indre anliggender. Presidenten har konsolidert sin makt siden 2020, da tilhengere fikk ham ut fra fengsel, der han en straff for kidnapping.

(©NTB)