Et vindkraftverk i Ystad i Sverige, der en av turbinene er herjet av brann. Foto: Johan Nilsson / TT / Kod 50090
Det er ikke bare i Norge vindkraften er en økonomisk og politisk skandale. Også i Sverige raser kritikken mot dette påfunnet.
Stadig flere rundt om i både Skandinavia og verden for øvrig begynner å stille kritiske spørsmål ved vindkraften.
Denne energiformen var ment å være både klimavennlig og lønnsom. Nå peker mange på at den ikke er noen av delene.
Den er tvert imot bare et miljø- og naturskadelig pengesluk, pluss et spekulasjonsobjekt for kyniske kapitalinteresser.
Svenske Samnytt har omtalt dette ved flere anledninger, og advarte om at selskapene som driver vindmøllene, ikke er lønnsomme.
Man har påvist at det hele er en form for pengeflytting fra skattebetalerne til multinasjonale, utenlandske selskaper som etablerer små aksjeselskaper i Sverige. Disse selskapene har lov til å gå med underskudd eller gå i null.
Så tar det offentlige regningen for det hele.
Nå har Samnytt en ny artikkel om dette temaet.
Det vises til bladet Kvartal, der to økonomer skriver om de økonomiske problemene vindkraftbransjen står overfor.
Økonomene Christian Sandström og Christian Steinbeck mener tapene i 2017–2022 beløp seg til 13,5 milliarder svenske kroner – en tapsmargin på hele 39 prosent. Det er formidable tall som av mange vil kalles en økonomisk avgrunn.
Økonomenes gjennomgang konkluderer blant annet med at kostnadene i perioden beløper seg til 47,9 milliarder svenske kroner. Ikke i et eneste år har næringen som helhet gått med overskudd.
Kostnadene ved å produsere strømmen har rett og slett oversteget prisen man fikk i markedet. Økonomene peker på at selv de beste årene ikke er i nærheten av å være lønnsomme.
Hvorfor bygges det egentlig vindkraft?
Dette er det store spørsmålet Samnytt stiller.
Man påpeker at det hele i praksis handler om bruke skattebetalernes penger til å berike visse investormiljøer. Det er milliarder i subsidier i spill.
Det er blant annet skrevet om hvordan EU planlegger å pumpe mer penger inn i den skrantende vindkraftindustrien. Det vil gi nye muligheter for store selskaper til å nyte godt av offentlige midler.
Et grunnleggende faktum har vist seg å være at det ikke er mulig å tjene penger på vindkraft uansett om vinden blåser eller ikke.
Når det er bygget mye vindkraft og vinden blåser, blir det overproduksjon av strøm.
Det som da skjer, er at prisen går ned, noen ganger til og med mot null, men ofte under kostnaden for å produsere strømmen. Da blir selvfølgelig lønnsomheten null. Det er til og med slik at vindkrafteierne får betalt av staten, altså skattebetalerne, for å stenge kraftverkene når det er mye vind.
Når det blåser lite, sier det seg selv at vindturbinene ikke produserer strøm og dermed ikke gir inntekter.
Men vindkraftbransjen tjener penger uansett.
Selv om fasadene i form av små aksjeselskaper i Sverige går med tap, ville de ikke eksistert om de ikke visste at det likevel ble profitt ut av det.
De er ikke akkurat idioter, i motsetning til naive (eller korrupte?) svenske politikere, skriver Samnytt ironisk.
Så det skapes inntekter. Men de kommer ikke fra vinden. De kommer fra skattebetalerne som subsidierer hele denne virksomheten.
Dessverre har politikere fra høyre til venstre blitt betatt av denne fantasien, noe som er beklagelig, men kanskje ikke uventet, avslutter Samnytt.
Les også:
Tyskland: Vindkraftutbyggingen stanser opp, investorene nøler
Støtt Document:
Gode bøker fra Document! Bestill i dag:
Kjøp «Europas underlige død» her.
