Bedrifter med høye karakterer på ESG-skalaen er forbundet med høyere forekomster av skandaler. Dette oppdaget forskningssjef Christina Kjær etter å ha gjennomgått 113 internasjonale selskaper.

Kjær er tilknyttet det danske næringslivets tenketank Axcelfuture. Hun skriver om sine erfaringer i Berlingske.

Når jeg så meg rundt i næringslivet, observerte jeg at bedriftenes arbeid med ansvarlighet både manglet struktur og sammenheng med kjernevirksomheten.

Dessuten så jeg også en tendens til at bærekraft ble outsourcet til en særskilt avdeling i bedriftene og risikerte å forbli en kommunikasjonsøvelse, kanskje i verste fall en markedsføringsøvelse.

Det er ESG-karakterer det dreier seg om. ESG står for Environmental, Social and Governance. På norsk kan ESG beskrives som Miljø- , sosiale- og forretningsetiske forhold. Dette er en woke pestbyll som er presset ut på så å si alle selskaper av en viss størrelse, selvsagt kun i Vesten.

Men som mange av oss har skjønt i lang tid: ESG er bare et spill for galleriet, noe Kjærs undersøkelse også tyder på.

Allerede tidlig i mitt arbeid med min doktorgrad hos Senter for Corporate Governance på CBS kom jeg over en overraskende oppdagelse i dataene jeg samlet inn: Bedrifter med høye karakterer for sosial ansvarlighet var forbundet med høyere forekomster av skandaler.

Logisk vil man derfor tenke at Kjær anbefaler å avskaffet dette ESG-tøyset og returnere til bedriftenes hovedoppgave, som er å skape verdier for eierne, ikke å bedrive sosial rettferdighetskrig og markedsføre klimahysteri.

Men så enkelt er det ikke. For Kjær mener at løsningen er å overføre ansvaret til EU, som allerede er godt i gang.

Det nye, store lovgivningstiltaket fra EU, CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), er et forsøk på å standardisere og strukturere informasjon om ansvarlighet, slik at investorer, forbrukere og samarbeidspartnere kan forstå en bedrifts ansvarlighetsprofil. Gjennom dette kan kapital allokeres på et opplyst grunnlag

Plutselig knytter Kjær et opplyst grunnlag med EU! Det er vel det man på engelsk kaller et oxymoron, en uttalelse som kommer med to motstridende uttrykk eller påstander.

Ved å gjøre ESG-tullet til et gigantisk EU-prosjekt, styrt av tusenvis av byråkrater og nedfelt i nye direktiver (som umiddelbart vil bli vedtatt som norsk lov i Stortinget), så skal alt gå bra, mener Kjær.

ESG fungerer ikke. Da må vi ha mye mer ESG! Dette er en tankegang vi gjenkjenner fra islam, vindturbiner og andre politiske genialiteter.

Mange bedrifter ønsker virkelig å gjøre det bra, men kravene inneholder mer enn +1000 datapunkter og er enormt omfattende, så det er også behov for å hjelpe dem.

Investorer på Wall Street har gått lei av ESG-galskapen

Den beste hjelpen bedriftene kunne få var å slippe unna dette tullet, og gjøre som University of Florida: Gi alle som bedriver bullshit-jobber sparken.

Eller kanskje man burde legge merke til utviklingen blant skeptiske investorer på Wall Street?

Bunnlinja hadde blitt mye penere, det hadde blitt færre konkurser, og kanskje til og med reklamen kunne blitt normalisert igjen?

Kjær gir seg ikke så lett.

Jeg er klar over at CSRD har blitt kalt et byråkratisk monster, men nå har du i det minste mitt forslag til hvorfor det gir en viss mening, hvis det blir håndtert på riktig måte.

For å avslutte med et fristende bokstavrim: Kjære Kjær, kan du fortelle meg når EU sist håndterte noe som helst på «riktig» måte?

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.