Den enstemmige kritikken fra Stortingets kontrollkomité er så sterk at Erna Solberg ikke kunne ha fortsatt som statsminister.

Det er hun ikke lenger, og det bør hun heller ikke bli. Hun er nå så diskreditert at Høyre bør se seg om etter en annen til å fronte partiet ved stortingsvalget neste høst.

Like klar og enstemmig er derimot komiteen ikke når det gjelder statsråd Tonje Brenna. Her later komiteen til å ha delt seg etter politiske skillelinjer, idet Høyre og FrP er alene om å gi «sterk kritikk» for at Brenna som daværende kunnskapsminister bevilget penger som havnet i et prosjekt som var ledet av far til et av hennes barn og nære venner ellers. Komiteflertallet nøyer seg med å rette kritikk mot henne.

Men saken er ikke stedt til hvile for arbeidsminister Tonje Brenna. Hun har hele tiden pukket på at hun ikke var seg bevisst at forholdet mellom Wergelandsenteret og Utøya var så tett at statlig støtte gjorde henne inhabil. Det ble hun først klar over i fjor, har hun sagt.

Men bare timer før Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité avga sin innstilling, kunne Dagens Næringsliv dokumentere at hun allerede året i forveien var blitt skriftlig advart av departementets embedsverk om at båndene var så tette at hun måtte anse seg inhabil. Likevel bevilget hun statstilskudd, som kom Utøya til gode.

Og minst like ille: De dokumentene som Dagens Næringsliv viser til, ble heller ikke oversendt Stortinget. Det å tilbakeholde informasjon eller feilinformere Stortinget, er det verste tillitsbrudd en statsråd kan begå. Det sier seg derfor selv at kontrollkomitéen må fortsette arbeidet for Tonje Brennas del. Dagens Næringslivs avsløringer har satt hennes sak i et helt nytt og meget alvorligere lys.

Men for Erna Solberg er saken avklart. Stortinget kan ikke avsette noen som for lengst har trådt ut av regjeringen, men velgerne kan forhindre at vedkommende flytter inn i regjeringskontorene på ny.

Erna Solberg har hele tiden hevdet å være lurt av ektemannen. Men saken dreier seg ikke om hvorvidt en frue kan sette sin lit til ektemannen, men om velgerne kan stole på Erna Solberg. Mannens aksjehandel gjorde henne inhabil i en rekke saker som regjeringen behandlet. At hun ikke var seg dette bevisst, har utløst den sterkeste kritikk en stortingskomité kan gi. Bare mistillit fra Stortinget i plenum er sterkere.

At ektemannen har pyntet seg med lånte fjær ved å titulere seg siviløkonom uten å være det, og attpåtil smykket seg med siviløkonomers eksklusive ring, er en sak mellom mannen og Norges handelshøgskole. Men Erna Solberg visste om ektemannens falskneri – og lot ham fortsette. Da blir dette en offentlig sak som føyer skam til skade.

Venstre og Fremskrittspartiet nekter å svare på hvem som bør være de borgerliges felles statsministerkandidat neste høst. De avventer de indre prosesser i Høyre, hvor lokale tillitsvalgte på lokalplanet har tatt offentlig til orde for å skifte leder.

Erna Solberg har gjort en kjempejobb for Høyre. I hennes tid som partileder har tilslutningen vokst fra 14 prosent til mer enn det doble. Hun er partiets lengst sittende statsminister noensinne. Hun vil gå over i historien som en av de store Høyre-lederne.

Men som det heter i Skriften: «Det er en tid for alt». Erna Solbergs tid er omme.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!