Viktige deler av de akademiske elitene i Norge har i mer enn 100 år vært opptatt av å dyrke totalitære ideologier og kurtisere diktaturer.

Viktige deler av venstresiden falt etter den russiske revolusjonen i 1917 på kne for de nye herskerne i Kreml. Røde faner vaiet over Europa til støtte for den ventede verdens­revolusjonen.

Men noen våknet i tide og snudde da de så hva kommunismen egentlig sto for, at Lenin og senere Stalin satte seg selv og sin politikk over alt annet og skapte et terror- og voldsbasert regime som sto fjernt fra samfunn som proletarer drømte om. Arbeider­partiet meldte seg ut av Komintern – Den kommunistiske inter­nasjonalen, som krevde full under­kastelse under Kremls diktatur.

Men mange norske kommunister våknet ikke selv under 1930-tallets Moskva-prosesser, hvor Stalin fikk dømt til døden alle som motsa ham. Dikteren Nordahl Grieg var en av få kommunister som forsto slave­statens sanne jeg, ble des­illusjonert og brøt med Sovjet-troen.

Kommunismen fikk i 1930-årene sin politiske tvilling i fascismen – og ganske særlig i den tyske nazismen. Mange ledende konservative miljøer i Norge så positivt på hitlerismen. Aftenposten gikk i spissen for å la Adolf Hitler bli tildelt Nobels fredspris. A-pressen og Dagbladet, anført av legendariske utenriks­redaktør Ragnar Vold, advarte mot nasjonal­sosial­ismen og hva den ville føre til, men det gjorde ikke noe avgjørende inntrykk på ledende konservative kretser.

Nazismen gikk av moten, for å si det forsiktig, med Tysklands nederlag i 1945, men tendensen til totalitær tankegang og fraternisering med diktaturer har overlevd. Som NRKs Otto Nielsen skrev det i en vise i Søndags­posten for mer enn 50 år siden som kommentar til nyoppdukket nazisme i Bayern: «He is dead, but he won’t lie down.»

Impregneringen mot totalitært styresett er svakest på venstre­siden. Det er mange som lengter til Kreml den dag i dag, eller som ikke syns Russlands militære kapasitet og politiske mål er noe å være redd for. Det slår ut i manglende iver etter å bringe Forsvaret på beina igjen.

Det er alltid mange i Norge som ser verden med russiske briller. De hyler opp mot styrking av Forsvaret i Nord-Norge og særlig Finnmark – og de gjør det av omsorg for Russland. Dette er som å høre NKPs Emil Løvlien på 1950-tallet, Sosialistisk Folke­partis Finn Gustavsen i 1960-årene og SVs Berge Furre på 1970- og 1980-tallet. Det Kreml misliker, liker heller ikke deler av norsk venstreside.

Islam er vår tids nazisme og har de fleste av nazismens kjennetegn – foreløpig uten gasskamre, men rikt utrustet med djevelskap for øvrig. Slik mange på 1920- og 1930-tallet ikke forsto kommunismens og nazismens sanne vesen, har de politiske elitene ikke tatt inn over seg at islams hellige bok Koranen påbyr troende muslimer å drepe de vantro. Derfor er det ikke så rart at de gjør det – mange av dem som norske myndigheter har invitert inn i landet. De gjør bare det profeten har bedt dem om når de herjer med sine kniver og skytevåpen i Oslo og omegn.

Når norske eliter ser på islam med et så forsonende blikk, henger det sammen med manglende vaksine mot totalitær tankegang. Slik Europa jattet med Hitler inntil det var for sent, er mange ledende politiske kretser i Norge både til høyre og venstre uten motfore­stillinger mot det som nå skjer. Islam invaderer Europa, og Norge følger etter.

Hva er det ved islam som er så attraktivt for norske eliter? Det finnes ikke ett – vi gjentar: ikke ett – muslimsk land som etterlever menneske­rettig­hetene og garanterer folks sikkerhet mot overgrep fra Makta. Hva er det da som gjør at mange føler seg så tiltrukket av Muhammeds etter­følgere at de har sluppet hundre­tusener av dem inn i Norge og lar dem praktisere den volds­kulturen som de er formet av og som islam er uttrykk for? Hva slags udekkede behov i Norge er det muhammedanerne skal dekke?

Akademia og norske eliter ellers føler en lengsel etter det totalitære. Kommunismen og nazismen er gått av moten, men islam gjør nytten ved å dressere et folk til å danse etter elitenes og den stadig dypere statens påfunn.

Det er sannelig ikke lett å være nordmann og demokrat blant folk med totalitære lengsler!

Kjøp Ruud Koopmans’ bok!