Det finnes en kostelig historie fra det store selvstendighetsåret i norsk historie, 1905, som gir bakgrunnen for formuleringen brukt i tittelen ovenfor. Den dreier seg om en kort meningsutveksling mellom to særdeles målbevisste og kjente nordmenn av den generasjonen, nemlig forfatteren og taleren Bjørnstjerne Bjørnson som den ene kontrahenten og, som den andre, den betydelig […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
